Nynorskordboka
eminent
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| eminent | eminent | eminente | eminente |
Opphav
av latin presens partisipp av eminere ‘stå fram’Tyding og bruk
eksepsjonelt god;
Døme
- ein eminent pianist;
- ha ein eminent teknikk;
- ho viste seg som ein eminent fotballspelar