Nynorskordboka
resiprok
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| resiprok | resiprokt | resiproke | resiproke |
Opphav
frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’Tyding og bruk
- gjensidig, innbyrdes
Døme
- ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
- i matematikk: invers (2)
Døme
- den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃
Faste uttrykk
- resiprokt pronomen
- resiprokt verbverb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
- verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb