Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

sertifikat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør sertifisere

Betydning og bruk

  1. skriftlig attest (ofte utstedt av offentlig myndighet) som dokumenterer et forhold (og som gir rett til å utøve en bestemt virksomhet)
    Eksempel
    • ha sertifikat for dykking;
    • få sertifikat som flyger;
    • det kreves et eget sertifikat for å håndtere asbest
  2. Eksempel
    • ta sertifikat som 18-åring
Artikkelside

kjøre opp

Betydning og bruk

Se: kjøre
  1. gjøre vei kjørbar;
    brøyte
    Eksempel
    • de kjørte opp veien før påske
  2. ta sertifikat
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

hva 1

pronomen

Opphav

norrønt hvat, i betydning 4 kanskje opphavlig av norrønt hvárt ‘hvilket av to’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen, særlig om gjenstand
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hva for noe?
    • hva slags;
    • hva mer kan en forlange?
    • hva (behager)? – oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse;
    • vi blir til i morgen, hva? – ikke sant?
    • hva om jeg nekter? – sett at, enn om;
    • hva med å ta toget? – skal vi kanskje ta toget?
    • hva nå? – hva skal vi nå gjøre?
    • hun er ikke akkurat noen skjønnhet. Hva så? – hvilken rolle spiller det?
    • hvis jeg likevel gjør det, hva så? – hva vil da skje?
    • hva vet jeg?
    • hva har det med meg å gjøre?
    • hva er klokka?
    • hva sa du?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • nei, vet du hva! – ikke tale om; den er for drøy!
    • vet du hva? – vet du det samme som jeg gjør?
    • hun sa ikke hva hun het
  3. i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
    Eksempel
    • det er utrolig hva du kan få deg til å si!
    • hva må hun ikke tro om meg etter dette!
    • som relativt pronomen:
      • hva du enn gjør, vil jeg holdes utenfor;
      • koste hva det koste vil;
      • han betaler hva det skal være – en hvilken som helst pris;
      • han kjørte uten sertifikat og – hva verre er – etter å ha drukket;
      • etter hva jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre;
      • gjør hva du vil for meg
Artikkelside

sertifisere

verb

Opphav

fra latin, av certus ‘sikker’ og -ficere ‘gjøre’

Betydning og bruk

utstyre med sertifikat (1);
godkjenne til bruk
Eksempel
  • bussen er sertifisert for 48 passasjerer
Artikkelside

båtførerbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sertifikat for avlagt båtførerprøve
Eksempel
  • avlegge prøve for båtførerbevis
Artikkelside

kystskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med sertifikat som gir løyve til å føre fartøy av en viss størrelse
Artikkelside

kystskippersertifikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sertifikat som gir rett til å føre mindre båter i kystfart
Artikkelside

skipsførersertifikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sertifikat som gir rett til å føre alle slags skip på alle farvann
Artikkelside

skippersertifikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sertifikat som gir noe mindre rettigheter enn skipsførersertifikat
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

sertifikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør sertifisere

Tyding og bruk

  1. skriftleg attest (ofte ferda ut av ein offentleg institusjon) som dokumenterer eit forhold (og som gjev rett til å utøve ei viss verksemd)
    Døme
    • eit sertifikat for dykking;
    • ha sertifikat som flygar;
    • båten har sertifikat for transport av personell i Nordsjøen
  2. Døme
    • ta sertifikat som 18-åring
Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar
Artikkelside

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og, latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra og valsa tynne fibrar
  2. blad, ark til å skrive på
    Døme
    • få tankane ned på papiret;
    • avtalen er berre papir – utan verdi
  3. Døme
    • søkjaren har gode papir – attestar og vitnemål;
    • ho har papir på – har skriftleg prov (kontrakt e l) på; har sertifikat som viser;
    • dei etterlatne papira til forfattaren – manuskripta som forfattaren lét etter seg
  4. om person:

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • eit gullkanta papir
    verdipapir som gjev stor forteneste
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
Artikkelside

ferde 2

ferda

verb

Opphav

av ferd

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, bu (til)
    Døme
    • ferde noko i stand;
    • ferde til mat
  2. Døme
    • ferde gods
  3. Døme
    • ut og ferde

Faste uttrykk

  • ferde seg til
    gjere seg klar (til å fare)
  • ferde ut
    setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov);
    utferde
    • dei vil ikkje ferde ut nye sertifikat
Artikkelside

køyre opp

Tyding og bruk

Sjå: køyre
  1. setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
    brøyte
    Døme
    • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
  2. ta sertifikat
Artikkelside

oppkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta sertifikat;
  2. trening for å kome i form til konkurransar
    Døme
    • byrje oppkøyringa til VM-sesongen
Artikkelside

flysertifikat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg dokument som gjev innehavaren rett til å føre fly;
jamfør sertifikat
Artikkelside

båtførarbevis

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sertifikat for avlagd båtførarprøve;
Døme
  • ta eit kurs som fører fram til båtførarbeviset
Artikkelside

førarkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sertifikat som gjev løyve til å føre motorkøyretøy
Døme
  • ha førarkort;
  • fornye førarkortet;
  • miste førarkortet etter promillekøyring
Artikkelside

båtførarprov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sertifikat for avlagd båtførarprøve;
Døme
  • avleggje prøva for båtførarprov
Artikkelside
Side 1 av 2