Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
272 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. den delen av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp – fra nederst til øverst
  2. Eksempel
    • tannrot, tungerot, hårrot
  3. fast tak, grunnlag
    Eksempel
    • planen har ikke rot i virkeligheten
    • opphav, kilde
      • rota til alt vondt;
      • hans ideer slo rot mellom folket – festet seg, fant grobunn
  4. i matematikk: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
    Eksempel
    • roten av, til et tall – tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall;
    • roten av 16 er 4
  5. i språkvitenskap: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
Artikkelside

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • alt var i et eneste rot;
  • når han foretar seg noe, blir det bare rot
Artikkelside

rote 1

verb

Betydning og bruk

slå rot
Eksempel
  • plantene har rotet seg godt
Artikkelside

rote 2

verb

Opphav

norrønt róta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • grisen roter i jorda;
    • rote i veska etter noe;
    • rote opp noe
  2. gjøre uryddig, lage rot (2
    Eksempel
    • ikke rot i mine saker!
    • rote seg opp i ubehageligheter

Faste uttrykk

  • rote sammen
    røre eller blande sammen
Artikkelside

teinung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinungr

Betydning og bruk

skudd på rot eller stubbe av løvtrær;
Artikkelside

søterot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante i søterotfamilien med motsatte blader og mørkt purpurrøde blomster og en grov rot med besk smak;
Gentiana purpurea
Artikkelside

søl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av søle (2

Betydning og bruk

  1. noe som er sølt, har rent eller lekket ut;
    Eksempel
    • det var mye søl på gulvet
  2. det å søle eller grise til noe
    Eksempel
    • slutt med det sølet!
  3. tynn, dårlig drikk;
    Eksempel
    • jeg vil ikke drikke slikt søl

Faste uttrykk

  • jo flere kokker, dess mer søl
    når mange skal være med og bestemme, blir det rot
Artikkelside

skjeggrot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

del av skjegg som sitter i huda og ikke fjernes ved barbering
Eksempel
  • han er mørk i skjeggroten
Artikkelside

tannbrudd, tannbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd på krone (1, 3) eller rot (1, 3) i en tann
Artikkelside

tannrot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av rot (1

Betydning og bruk

  1. del av tann som ligger skjult under tannkjøttet og er festet til kjeven
  2. plante med finnete blad og lyserøde blomster;
    Cardamine bulbifera
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til topp – frå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rot – festa seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
Artikkelside

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

Døme
  • alt var i eit einaste rot;
  • rot og røre
Artikkelside

rot 3, ròt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk rot

Tyding og bruk

Artikkelside

rot 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrót

Tyding og bruk

ope rom under mønet i eit hus
Artikkelside

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp noko
  2. gjere uryddig, lage rot (2;
    halde på med ureinsleg eller ufjelgt arbeid;
    hefte bort tida
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • refleksivt:
      • rote seg opp i vanskar

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
Artikkelside

tufs 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det er berre tufs med han;
  • tufs og tull
Artikkelside

teinung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinungr

Tyding og bruk

skot på rot eller stubbe av lauvtre;
Artikkelside

søterot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plante i søterotfamilien med motsette blad og mørkt purpurraude blomstrar og ei grov rot med beisk smak;
Gentiana purpurea
Artikkelside

søl 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av søle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er sølt, har runne eller leke ut;
    Døme
    • det var mykje søl på golvet
  2. det å søle (2, 1) eller grise til noko
    Døme
    • slutt med det sølet!
  3. tynn, dårleg drikk;
    Døme
    • eg drikk ikkje slikt søl

Faste uttrykk

  • dess fleire kokkar, dess meir søl
    når mange skal vere med og bestemme, blir det rot
Artikkelside

skjeggrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

del av skjegg som sit i huda, og ikkje blir fjerna ved barbering
Døme
  • vere mørk i skjeggrota
Artikkelside
Side 1 av 14