Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

rope

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Betydning og bruk

bruke sterk stemme, skrike, kalle

Eksempel

rope om hjelp;
rope hurra;
rope på en;
rope opp;
rope ut noe;
rope på høyere lønn – kreve;
som man roper i skogen, får man svar – få svar på tiltale

Artikkelside

skrike ut

Betydning og bruk

rope ut;

Se: skrike

Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

rope (på);
budsende
Eksempel
- kalle på hunden;
- plikten kaller;
- bli kalt av Gud;
- kjenne seg kalt;
- kalle tilbake varen;
- kalle inn til møte
utnevne (1)
Eksempel
- bli kalt til biskop
gi navn;
tiltale som;
karakterisere som
Eksempel
- de kalte gutten Nils;
- vi kaller henne sjefen;
- kalle seg fagmann;
- kalle seg rik;
- kaller du det å vaske?
rope utnavn til;
skjelle ut
Eksempel
- de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
- de kaller meg!

Faste uttrykk

kalle opp
- gi navn eller noe eller noen;
  oppkalle
  de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
  skolen er kalt opp etter forfatteren
- anrope
  trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
  de ble kalt opp over radio
kalle ut
gi ordre om å møte;
utkalle
alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut

Artikkelside

skrike 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

utstøte høye, skingrende lyder;
hyle, yle
Eksempel
- skrike høyt av smerte
gråte høyt
Eksempel
- småbarn skriker når de er sultne
bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterk følelse;
rope
Eksempel
- skrike om hjelp;
- skrike i munnen på hverandre
gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd;
knirke, hvine
Eksempel
- porten skrek på hengslene;
- stormen skrek rundt huset
i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
jamfør skrikende
Eksempel
- nøden skrek mot oss;
- farger skrek imot oss

Faste uttrykk

skrike opp
gi høylytt uttrykk for noe
skrike ut
rope ut

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
- på skrå;
  på skakke
  stolpene står på skjeve
- på uheldig og uønsket måte
  alt går på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
dette går rett på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen;
hun var tidlig på’n 17. mai

Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (, mer og mest

Betydning og bruk

som fins i stor mengde eller i sterk grad
Eksempel
- mye bær;
- mye regn;
- mye arbeid;
- blir det mye bry for deg?
- det fikk du ikke mye glede av
brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
mange (ting)
Eksempel
- spise mye;
- dobbelt så mye;
- det er ikke mye som skal til;
- det er ikke mye å rope hurra for;
- hun sier ikke så mye;
- mye kunne ha vært gjort annerledes;
- mye av pengene er borte;
- få mye for pengene;
- ville det være for mye forlangt?
- hvor mye koster det?
- hvor mye er klokka?
brukt som adverb: i høy grad;
sterkt, ofte
Eksempel
- det varierer mye;
- vi omgås mye;
- du må hilse så mye!
- det koster for mye;
- han har vært her mye i det siste
brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
Eksempel
- mye bedre;
- jeg vil mye heller være hjemme
brukt i streng og irettesettende tiltale
Eksempel
- nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

for mye av det gode
for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
for mye og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
gjøre mye av seg
gjøre seg bemerket
de gjør mye av seg i nabolaget
ha mye å si
være viktig, ha stor innflytelse
mangt og mye
mange forskjellige ting
de fortalte mangt og mye
mye skrik og lite ull
- store anstrengelser uten nyttige resultater
- mye oppstyr uten særlig grunn
mye til kar
svært til kar, en grepa kar
mye vil ha mer
har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
så mye mer som
særlig fordi
så mye som
brukt sammen med nektelse: engang (2)
hun gikk uten så mye som å takke

Artikkelside

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
som har stor høyde (2, 1)
Eksempel
- et høyt gjerde;
- høye bølger;
- han er høyere enn henne;
- verdens høyeste fjell;
- treet er 10 m høyt
- brukt som adverb
  hoppe høyt av glede
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
Eksempel
- et høyt punkt
- brukt som adverb
  sola står høyt på himmelen;
  høyt oppe på veggen;
  høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
tallmessig stor eller betydelig
Eksempel
- høy temperatur;
- høy kvalitet;
- høye utgifter;
- nå en høy alder;
- ha høyt blodtrykk;
- et høyt nummer
- brukt som adverb
  være høyt begavet
om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
lys (2, 4)
Eksempel
- en høy tone
om lyd: sterk, kraftig
Eksempel
- høy musikk;
- snakke med høy stemme
- brukt som adverb
  lese høyt;
  rope høyt om hjelp
med rang eller posisjon over andre
Eksempel
- ha høy rang;
- ha et høyt verv i organisasjonen;
- ha høye tanker om seg selv
ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
Eksempel
- bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
ha høye tanker om noe/noen
tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
manageren har høye tanker om spilleren;
jeg hadde høye tanker om meg selv
høy og lav
folk fra forskjellige sosiale lag
hun er populær blant høy og lav
høy og mørk
- høyvokst og mørkhåret
  en høy og mørk kjekkas
- selvsikker og pågående
  hun er høy og mørk på likestillingens vegne
høy på pæra
overlegen
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen;
hun går med høye skuldre og er bekymret
høyere makter
guddommelige makter
tro på høyere makter
høyere utdanning
utdanning ut over videregående skole
høyt og lavt
overalt
lete høyt og lavt etter noe;
de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt på strå
med høy sosial stilling
høyt spill
spill med stor innsats;
dristig spill
høyt under taket
- med stor avstand fra gulv til tak
  det er høyt under taket i atelieret
- preget av toleranse
  det skal være høyt under taket i dette partiet
i høy grad
på alle måter
krisen påvirker i høy grad markedet
ikke være høy i hatten
føle seg redd eller underlegen
han er ikke like høy i hatten nå!
hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
på høy tid
i siste liten;
på tide
sette noe/noen høyt
sette pris på noe eller noen;
verdsette
vi setter idealene våre høyt;
han setter vennen høyt
sette seg på sin høye hest
opptre hovent, overlegent

Artikkelside

hurra 2

interjeksjon

Opphav

av engelsk hurrah og tysk hurra

Betydning og bruk

utrop brukt for å uttrykke hyllest eller glede

Eksempel

de ropte hurra for jubilanten;
hipp, hipp hurra, hurra, hurra!
hurra, nå er vi endelig ferdige!

Faste uttrykk

ikke noe å rope hurra for
ikke noe å skryte av

Artikkelside

hjelp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Betydning og bruk

det å hjelpe, støtte, berging;
nytte (1, 2), gagn
Eksempel
- det var ingen hjelp i det;
- når nøden er størst, er hjelpen nærmest;
- ta tiden til hjelp;
- søke hjelp hos en psykiater;
- takk for hjelpen;
- gi hjelp;
- sende hjelp;
- hente hjelp;
- komme en til hjelp;
- få hjelp;
- rope om hjelp
arbeidsfolk, medhjelper, assistent (1)
Eksempel
- ha lite hjelp på gården
- - arbeidshjelp
  - hushjelp

Faste uttrykk

med hjelp av
ved å bruke, benytte seg av
ved egen hjelp
med egen kraft;
på egen hånd
komme løs ved egen hjelp
ved hjelp av
ved å bruke, benytte seg av;
forkortet vha.

Artikkelside

gape

verb

Opphav

norrønt gapa

Betydning og bruk

åpne munnen;
ha munnen vidåpen
Eksempel
- gap opp!
- gape kjeven av ledd;
- barnet gaper høyt når det får grøt
stirre dumt eller forundret (med åpen munn);
måpe
Eksempel
- han ble sittende og gape
rope, skråle
Eksempel
- gå rundt og gape og kjefte;
- fylliker som gapte og sang
være vidåpen;
sprike
Eksempel
- hullet gapte imot henne
- brukt som adjektiv
  et gapende sår;
  et gapende hull i taket;
  etterlate seg en gapende tomhet

Faste uttrykk

gape over
- ta inn i munnen
  gape over skjeen
- prøve å overkomme
  gape over for mye

Artikkelside

Nynorskordboka 70 oppslagsord

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst, skrike, kalle;

varsle med visse ord

Døme

rope om hjelp;
rope hurra;
rope på nokon;
rope opp (namn, nummer på ei liste);
rope noko ut;
som ein roper i skogen, får ein svar – sjå skog (1)

Artikkelside

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

rope (på);
bodsende
Døme
- kalle på hunden;
- pliktene kallar;
- kalle inn til møte;
- bli kalla av Gud;
- er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
- filmen kalla fram tårene;
- produsenten måtte kalle attende vara
utnemne (2
Døme
- ho vart kalla til biskop
gje namn;
tiltale som;
karakterisere som
Døme
- dei kalla dottera Saima;
- vi kallar henne sjefen;
- kalle seg fagmann;
- kalle seg rik;
- føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
- kallar du det å rydde?
rope utnamn til;
skjelle ut
Døme
- dei kallar meg!
- stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

kalle opp
- gje namn etter noko eller nokon
  dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
  plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
- (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
  flygeleiaren kalla opp flyet;
  dei vart kalla opp over radioen
kalle ut
gje ordre om å møte
medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen

Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
- køyre til byen;
- reise til fjells, sjøs;
- kome til gards;
- gå til altars;
- gå, setje seg til bords;
- gå, leggje seg til sengs;
- søkke til botnar el. til botns;
- dra frå stad til stad;
- følgje (nokon) til døra;
- gå til dokteren;
- spele ballen til nokon
- brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
  vike til sides;
  ta av til høgre;
  vere festa til noko;
  gå heim, be, ha, få til middag(s);
  kome til (verda) – bli fødd;
  setje barn til verda;
  vakne til ein ny dag;
  gje noko til nokon;
  stille til disposisjon;
  tale til folket;
  bli til noko (stort);
  gå til verket – gå i gang;
  gå hardt til verks – fare hardt fram;
  vere kalla til misjonær;
  gjere nokon til lygnar, narr;
  lese, stryke til eksamen;
  kome til rette(s), til sin rett;
  ha tillit til;
  setje si lit til noko(n);
  ha, få kjennskap til;
  tiltjukning til snø
- som adverb:
  strøyme til;
  kome til;
  slå til – hende; godta eit tilbod;
  friskne til;
  isen frys til;
  lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
- liggje til sengs;
- stå til rors;
- vere langt til havs;
- sitje til bords;
- vere til stades;
- reise til fots;
- stå til rådvelde;
- hus til leige;
- ha til eige
- stå lagleg til;
  det står bra til;
  vere glad til;
  halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
- utsyn til sjøen;
- snu ryggen til noko(n);
- ta til gråten, kniven;
- ta til beins;
- andlet til andlet;
- lytte, smile til noko(n);
- referere, syne til ei sak;
- vere villig til noko;
- teikn til betring;
- fryse til is;
- trollet vart til stein;
- bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
- kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
- åkeren når ned til elva;
- stå i vatn til knes el. knea;
- eit oppgåvesvar til toppkarakter;
- her er rom til tolv;
- bli ferdig til våren;
- vente til seinare;
- flytte inn til jul;
- til dauden skil oss;
- kjøpe bil til hundre tusen;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- frå 1972 til i dag;
- til same tid;
- alt til si tid;
- til alle tider;
- no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
- ta åkeren til veg;
- ordne alt til eigen fordel;
- få boka til gjennomsyn;
- kome til hjelp;
- reiskap til å grave med;
- rope inn til mat;
- rå til noko;
- duge til noko;
- kle seg til fest;
- ha graut til middag(s);
- ha pengar til bil;
- ha noko til merke;
- høve til bonde;
- vere noko, mykje til talar;
- til gagns – grundig; sjå gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
- vere dårleg til beins;
- i form til å sykle;
- vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
- ein skuff til å låse;
- grunn til å gråte;
- vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
- knyte seg til noko(n);
- drikke vatn til maten;
- høyre til;
- det ligg til slekta;
- bispen til Agder;
- bli rekna til familien;
- har du sett noko til det?
- ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
- for stor til å gråte;
- for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita;
- ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
- mor til jenta;
- bror til snikkaren – åt, av;
- ha bispen til morbror – som;
- nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
- vere snar til å gå
i samansetningar med adverb:
Døme
- inntil;
- opptil el. opp til
som konjunksjon: til dess at
Døme
- eg blir her til ho kjem;
- han sprang til han stupte

Faste uttrykk

sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere

Artikkelside

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

setje i høge og skjerande lydar;
hyle, yle
Døme
- skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
- småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
rope
Døme
- skrike i munnen på kvarandre;
- skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd;
knirke, kvine
Døme
- døra skreik på hengslene;
- stormen skreik rundt huset
overført tyding: kome kraftig til uttrykk;
jamfør skrikande
Døme
- fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
- armoda skreik imot oss

Faste uttrykk

skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
- på skakke;
  på skrå
  kassene står på skeive
- på ein uheldig og uynskt måte
  alt går på skeive
på tverke
på feil eller dårleg måte;
skeis, ulagleg
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
vere på han
vere i aktivitet
etter pausen er det på han igjen;
han var tidleg på han om morgonen

Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
motsett ned (1)
Døme
- klatre opp på taket;
- dra opp i åsen;
- kom hit opp;
- lyfte noko opp;
- vatnet steig opp til merket;
- brette opp skjorteermane;
- gå opp til eksamen;
- saka skal opp i retten
- brukt som preposisjon
  gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
- reise seg opp;
- stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
fram i lyset, til syne
Døme
- grave opp ein skatt;
- dukke opp;
- leite opp bortkomne ting;
- ugjerninga kom til slutt opp;
- finne opp noko
frå kysten, innover i landet;
nordover
Døme
- reise opp til Finnmark
- brukt som preposisjon
  segle opp elva;
  dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
- svelle opp;
- eg har gått opp to kilo;
- prisane gjekk opp;
- varme opp maten;
- lade opp bilen;
- lære opp elevane;
- dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
- gå opp mot scena;
- leggje båten opp mot vinden;
- stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
- heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
- late opp døra;
- låse opp;
- få opp auga;
- få opp ein knute;
- løyse opp sukkeret;
- rive opp arket;
- skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
- dunge opp;
- setje opp ein rekneskap;
- dei stilte seg opp;
- telje opp varene;
- rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
- ete opp maten;
- brenne opp noko;
- vaske opp;
- rydde opp;
- pusse opp

Faste uttrykk

opp og ned
- att og fram (på)
  gå opp og ned på stovegolvet;
  gå opp og ned hovudgata
- frå ein tilstand til ein annan
  det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
- i rak, oppreist stilling
- stiv, rådvill
  ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
no var det berre opp til henne

Artikkelside

hurra 2

interjeksjon

Opphav

av engelsk hurrah og tysk hurra

Tyding og bruk

utrop brukt for å uttrykkje hylling eller glede

Døme

hurra for jubilanten!
hipp, hipp hurra!
hurra, no er vi endeleg ferdige!

Faste uttrykk

ikkje noko å rope hurra for
ikkje noko å skryte av

Artikkelside

hjelp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Tyding og bruk

det å hjelpe;
noko som hjelper;
berging (1);
stønad (2), medverknad;
gagn;
råd (1, 2)
Døme
- rope på hjelp;
- få hjelp;
- søkje hjelp;
- gje hjelp;
- sende hjelp;
- hente hjelp;
- takk for hjelpa;
- ta natta til hjelp;
- det er inga hjelp i det
arbeidsfolk, medhjelpar, assistent (1)
Døme
- ha lite hjelp på garden
- - arbeidshjelp
  - hushjelp

Faste uttrykk

med hjelp av
takka vere, på grunn av
ved eiga hjelp
ved å bruke;
med eiga kraft;
på eiga hand
dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
ved hjelp av
takka vere, på grunn av;
ved å bruke;
forkorta vha.

Artikkelside

glashus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus med vegger av glas

Faste uttrykk

ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
sitje i glashus
vere i ein posisjon der ein lett kan få kritikk
bør ein ikkje vere varsom med å rope ‘raudt kort’ når ein sjølv sit i glashus

Artikkelside

gape

gapa

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

opne munnen;
ha munnen vidopen
Døme
- gap opp!
- krokodilla gapte høgt
glo dumt eller forundra (med open munn);
kope
Døme
- ho vart berre ståande og gape
rope, skråle;
skravle;
skjemte
Døme
- ho gapa og lo
stå open;
glipe mykje
Døme
- såret gapte
- brukt som adjektiv
  eit gapande sår;
  eit gapande hol i skroget;
  late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

gape over
- ta inn i munnen
  gape over brødskiva
- prøve å rå med
  gape over for mykje

Artikkelside

Side 1 av 7

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

rope

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

skrike ut

Betydning og bruk

kalle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skrike 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

på

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

mye

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

høy 2II, høg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hurra 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

hjelp

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

skrike 2

høy 2, høg

hurra 2

til 1

skrike 2