Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
pianist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pianospiller
Faste uttrykk
ikke skyte på pianisten
ikke kritisere den som bare utfører ordre
Artikkelside
-ist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
-ista
;
fra
gresk
-istes
Betydning og bruk
suffiks
brukt til å danne
substantiv
som betegner person med en viss opptreden, karakter
eller
tilbøyelighet
;
i ord som
egoist
,
morfinist
og
pessimist
suffiks
brukt til å danne
substantiv
som betegner tilhenger av doktrine, oppfatning
;
i ord som
ateist
,
fascist
og
pasifist
suffiks
brukt til å danne
substantiv
som betegner person som utøver vitenskap, yrke, kunst, hobby, handling
eller lignende
;
i ord som
nordist
,
journalist
,
pianist
og
bilist
Artikkelside
klaverkonsert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
musikkverk
med klaver som soloinstrument
konsert
(1)
gitt av pianist
Artikkelside
konsertpianist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pianist som gir konserter med klassisk musikk
Artikkelside
fabelaktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
utrolig god
;
fantastisk
,
fenomenal
Eksempel
det var en
fabelaktig
prestasjon
;
en
fabelaktig
pianist
brukt som adverb
det var fabelaktig håndtert
;
hun er
fabelaktig
god
Artikkelside
ikke skyte på pianisten
Betydning og bruk
ikke kritisere den som bare utfører ordre
;
Se:
pianist
Artikkelside
førsteklasses
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
av beste slag, fremragende
Eksempel
bruke råvarer av
førsteklasses
kvalitet
;
en
førsteklasses
pianist
Artikkelside
skyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjóta
,
egentlig
‘sette i rask bevegelse’
Betydning og bruk
skyve
,
støte
Eksempel
skyte
inn penger
–
betale inn
;
skyte
inn en bemerkning
–
føye, smette inn
;
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
sette
,
stikke
(
2
II
, 4)
Eksempel
skyte
fram brystet
strekke i været
katta
skyter
rygg
stikke
(
2
II
, 4)
et nes
skyter
ut i vannet
;
fjelltoppen skjøt i været foran oss
strekke, sende ut
hennes øyne skjøt lyn
;
fjordene
skyter
sine armer inn i landet
styrte
,
fare
(
2
II)
Eksempel
skyte
fart
–
(begynne å) gjøre god fart
;
skyte
fram som en kule
;
skyte
forbi i stor fart
stige
(
2
II)
et håp skjøt opp i meg
;
rødmen skjøt opp i ansiktet
refleksivt
:
sende av sted, avfyre skudd
Eksempel
skyt ikke på pianisten
–
se
pianist
;
de ble skutt ned og drept
;
skyte
mål i ballspill
;
skyte
(på) blink
;
skyte
med skarpt
;
skyte
skudd på skudd
;
skyte
en pil etter en
refleksivt
:
fotografere
,
filme
Eksempel
skyte
noen utescener til en film
minere
Eksempel
skyte
bort en fjellknaus
drive fram, sette
Eksempel
skyte
knopper, nye skudd
sette skudd, spire
åkeren har skutt
vokse
(
2
II)
skal si han
skyter
i været
Faste uttrykk
helt skutt
segneferdig av tretthet
skutt sats
i typografi: sats med forstørret linjeavstand
skyte fra hofta
skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
kommentere uten å tenke seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fra seg
vise (noe) fra seg
skyte fram
skyve bakover i tid
;
framskyte
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte over målet
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
skyte på
også: utsette for kritikk
skyte sammen
samle sammen
skyte seg inn under
dekke seg bak
skyte seg
drepe seg med skytevåpen
skyte til
legge til
skyte ut
utsette; også: vrake
Artikkelside
øve
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
oven
;
samme opprinnelse som
tysk
üben
Betydning og bruk
lære opp,
trene
(
2
II)
,
innøve
,
oppøve
Eksempel
en god pianist må
øve
flere timer daglig
ofte
refleksivt
:
øve
seg på ski
;
øve
seg i noe
;
øve
inn en ny sang, et nytt teaterstykke
;
øve
opp igjen beinet etter skaden
;
øve
seg opp til å bli blant de beste
utrette
,
utføre
;
jamfør
gjøre
(2)
Eksempel
øve
gode gjerninger
;
øve
vold
;
øve
innflytelse på en
;
øve
urett mot en
Artikkelside
pianokonsert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
komposisjon
for pianosolo og orkester
konsert
gitt av pianist
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
rapid
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
rask, snøgg
Døme
ein pianist med rapid teknikk
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
klaverkonsert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
musikkverk
med klaver som soloinstrument
konsert
(1)
som ein pianist held
Artikkelside
konsertpianist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pianist som gjev konsertar med klassisk musikk
Artikkelside
heime
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heima
Tyding og bruk
i heimen
;
på heimstaden
;
der ein bur
Døme
halde seg heime
;
bu heime hos foreldra
;
i går var eg heime heile dagen
;
borte bra, men heime best
i heimlandet
Døme
han var heime ein snartur frå USA sist sommar
;
ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime
Faste uttrykk
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
kjenne seg heime
finne seg vel til rette
ha full innsikt i noko
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
kjenne seg heime i det engelske språket
treffe nokon heime
falle i smak hos nokon
teatret trefte folk heime denne gongen òg
vere heime i
ha full innsikt i
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
ho var vel heime i filosofien
Artikkelside
eminent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
presens partisipp
av
eminere
‘stå fram’
Tyding og bruk
eksepsjonelt god
;
framståande
,
framifrå
(1)
,
ypparleg
Døme
ein eminent pianist
;
ha ein eminent teknikk
;
ho viste seg som ein eminent fotballspelar
Artikkelside
øve
øva
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
oven
;
same opphav som
tysk
üben
Tyding og bruk
innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke
eller
halde ved lag tempoet i desse rørslene
;
gjere dugande ved stadig bruk
eller
oppattaking av det som skal lærast
;
lære opp, trene
Døme
ein god pianist må øve fleire timar dagleg
ofte
refleksivt
:
øve seg på fiolinen
;
øve seg i boksing
ofte i
uttrykk
med
adverb
:
øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke
;
øve opp organa i kroppen
;
øve seg opp til å bli blant dei beste
utrette
,
utføre
(
2
II)
;
gjere
Døme
øve dåd, bragd, manndomsverk
gjere seg skuldig i
øve urett
bruke
øve vald mot nokon
få i stand, skape
øve uvenskap
la kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde
;
skape
øve (sjølv)kritikk
;
øve påtrykk på nokon
;
øve press
;
øve innverknad på noko(n)
;
øve påverknad over nokon
;
øve kontroll
Artikkelside
pianokonsert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
komposisjon for piano(solo) og orkester
konsert gjeven av pianist
Artikkelside
flygel
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘veng’
Tyding og bruk
stort, vengeforma klaverinstrument med liggjande strenger
Døme
spele flygel
;
ein kjend pianist sette seg ved flygelet
Artikkelside