Bokmålsordboka
konsert
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en konsert | konserten | konserter | konsertene |
Походження
fra italiensk ‘overenskomst, samklang’; av latin concertare ‘strides’Значення та вживання
- offentlig framføring av musikk
Приклад
- gå på konsert;
- holde en konsert
- musikkverk for soloinstrument og orkester
Приклад
- konsert for fiolin og orkester