Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
412 treff

Bokmålsordboka 197 oppslagsord

papir

substantiv intetkjønn

Opphav

sent norrønt pappir, gjennom lavtysk og latin; fra gresk papyros

Betydning og bruk

  1. stoff av sammenfiltrede, valsede, tynne fibre
  2. blad eller ark til å skrive, tegne eller trykke noe på, eller til å pakke noe inn i
    Eksempel
    • blomstene var pakket inn i papir;
    • han samlet sammen alle papirene
  3. Eksempel
    • disse aksjene regnes som sikre papirer
  4. offisielt dokument;
    Eksempel
    • hun skrev under alle papirene;
    • falske papirer;
    • han gav papirene sine til politiet
  5. noe som er trykt eller skrevet;
    Eksempel
    • lete i papirene på pulten;
    • dele ut papirene på årsmøtet;
    • forfatterens etterlatte papirer

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir
  • et dårlig papir
    person som har dårlig rykte eller omdømme
    • den nye partneren hans viste seg å være et dårlig papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festet opplevelsene sine til papiret;
    • ingenting er festet på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • denne ideen må jeg få ned på papiret før jeg glemmer den
  • gullkantet papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) ekstra sikkert, gjerne statsgarantert, verdipapir;
    svært innbringende verdipapir
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldige dokumenter på noe
    • han hadde papirer på at han hadde gyldig opphold i landet;
    • de fikk papir på godt utført arbeid
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette er en god idé, men i virkeligheten lar den seg ikke gjennomføre
  • stein, saks, papir
    lek eller spill mellom to personer hvor begge samtidig med hånden viser tegnene for stein , saks eller papir, og hvert tegn slår ut et av de to andre mulige tegnene
    • de avgjorde diskusjonen med en runde stein, saks, papir
Artikkelside

sølvpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tynn folie av metall, eventuelt med plast eller papir på én side, brukt som emballasje;
Eksempel
  • sjokoladeplaten var pakket i sølvpapir
Artikkelside

scrapbooking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

skræˊpbukking

Opphav

jamfør scrapbook

Betydning og bruk

det å lage scrapbook
Eksempel
  • scrapbooking er en populær hobby;
  • til scrapbooking trenger du papir, bilder, tusjer, klistremerker og andre ting å lime inn i scrapbooken
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Betydning og bruk

  1. stor pose eller beholder av strie, plast, papir eller lignende brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk mel;
    • han fylte sekken med pakker
  2. pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med bæremeis og lokk
    Eksempel
    • han tok sekken på ryggen og la i vei;
    • reimene på sekken gnager på skuldrene
  3. mengde som får plass i en sekk (1)
    Eksempel
    • en sekk kaffe
  4. klesplagg som sitter løst på kroppen
    Eksempel
    • denne kjolen er en sekk;
    • hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
  5. uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
    Eksempel
    • alle diagnosene er bare samlet i en sekk
  6. brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikke vite hva en får;
      bli snytt (1)
    • gjøre et dårlig kjøp
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • mørkt som i en sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev
  2. stempel eller ring med mønster som brukes til å lage avtrykk i voks, lakk og lignende;
    Eksempel
    • kongens segl

Faste uttrykk

  • lukket med sju segl
    helt lukket, så ingenting slipper ut
    • min munn er lukket med sju segl;
    • hele staben hadde munnen lukket med sju segl
Artikkelside

seddel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin schedula, diminutiv av scheda ‘blad, papir’

Betydning og bruk

  1. stykke papir;
    Eksempel
    • skrive noe på en seddel;
    • dele ut sedler før avstemmingen
  2. Eksempel
    • betale med en stor seddel;
    • hun har lommeboka full av sedler
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

trekkpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

papir med stor evne til å suge opp blekk
Artikkelside

trefri

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke har trær (1
    Eksempel
    • en trefri fjelltopp
  2. som ikke består av tre (1, 2)

Faste uttrykk

  • trefritt papir
    papir som ikke inneholder tremasse i ren form
Artikkelside

trefritt papir

Betydning og bruk

papir som ikke inneholder tremasse i ren form;
Se: trefri
Artikkelside

Nynorskordboka 215 oppslagsord

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og, latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra og valsa tynne fibrar
  2. blad, ark til å skrive på
    Døme
    • få tankane ned på papiret;
    • avtalen er berre papir – utan verdi
  3. Døme
    • søkjaren har gode papir – attestar og vitnemål;
    • ho har papir på – har skriftleg prov (kontrakt e l) på; har sertifikat som viser;
    • dei etterlatne papira til forfattaren – manuskripta som forfattaren lét etter seg
  4. om person:

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • eit gullkanta papir
    verdipapir som gjev stor forteneste
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
Artikkelside

papirmølle, papirmylne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fabrikk som framstiller papir, tradisjonelt ei mølle (1)
  2. langsam, omstendeleg og byråkratisk administrasjon;
Artikkelside

teksturere

teksturera

verb

Tyding og bruk

  1. lage ei meir følbar eller synleg form eller mønster på ei overflate
    Døme
    • naturbileta vil sjå meir levande ut på teksturert papir
  2. gje (særleg syntetiske) tekstilfibrar ei krøllete eller krusete form, slik at ein kan få til tøyeleg og varmt garn
    Døme
    • garnet er teksturert
Artikkelside

teip, tape 1

substantiv hankjønn

Uttale

tæip

Opphav

av engelsk tape ‘band’

Tyding og bruk

  1. strimmel eller band med lim på;
    Døme
    • pakke inn gåvene med papir, teip og band;
    • fingrane hengde seg fast i teipen
  2. om eldre forhold: magnetband til å ta opp og lagre lyd eller bilete på;
    jamfør lydband
    Døme
    • dei lytta til teipen
  3. om eldre forhold: holband

Faste uttrykk

  • på teip
    i ei innspeling (2)
    • brullaupet vart festa til teip;
    • eg har heile intervjuet på teip
Artikkelside

sølvpapir, sylvpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynn folie av metall, eventuelt med plast eller papir på éi side, nytta til emballasje;
Døme
  • osten var pakka i sølvpapir
Artikkelside

sølvbromid, sylvbromid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gulkvitt stoff som reagerer lett på lys, og som derfor blir brukt i fotografiske plater, film og papir
Artikkelside

scrapbooking

substantiv hokjønn

Uttale

skræˊpbukking

Opphav

jamfør scrapbook

Tyding og bruk

det å lage scrapbook
Døme
  • dei driv med scrapbooking;
  • til scrapbookinga treng du papir, bilete, tusjar, klistremerke og andre ting å lime inn i scrapbooken
Artikkelside

setel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin schedula, diminutiv av scheda ‘blad, papir’

Tyding og bruk

  1. stykke papir;
    Døme
    • dele ut setlar før avrøystinga;
    • skrive noko på ein setel
  2. Døme
    • betale med store setlar;
    • dette er ein falsk setel
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Tyding og bruk

  1. større pose eller behaldar av strie, plast, papir eller liknande brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
    Døme
    • ein sekk med mjøl;
    • fylle sekken med klede;
    • ein sekk med poteter
  2. pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med beremeis og eit lokk
    Døme
    • ho tok sekken på ryggen og la i veg;
    • reimane på sekken gnog på skuldrene
  3. mengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  4. klesplagg som sit laust på kroppen
    Døme
    • denne kjolen er ein sekk;
    • ho likte å gå rundt i ein sekk heime
  5. uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
    Døme
    • tilskota er samla i ein stor sekk
  6. brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikkje vite kva ein får;
      bli snytt (1)
    • gjere eit dårleg kjøp
  • kle seg i sekk og oske
    (opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
  • mørkt som i ein sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysning
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside

segl 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin sigillum diminutiv av signum ‘teikn’

Tyding og bruk

  1. avprent i lakk, voks, metall eller papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
    Døme
    • setje seglet sitt under eit dokument;
    • bryte seglet på eit brev
  2. stempel eller ring med mønster som blir brukt til å lage avtrykk i voks, lakk eller liknande;
    Døme
    • seglet til kongen

Faste uttrykk

  • lukka med sju segl
    heilt lukka, så ingenting slepp ut
    • munnen min er lukka med sju segl
Artikkelside
Side 1 av 22