Artikkelside

Bokmålsordboka

ball 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ballballenballerballene

Opphav

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

Betydning og bruk

  1. (lett) kule av gummi, plast og lignende til å leke eller spille med
    Eksempel
    • sparke ballen langt;
    • de liker å kaste ball;
    • ballen dunket i gulvet
  2. slag, pasning, skudd i ballspill
    Eksempel
    • vinne de første ballene;
    • en vanskelig ball;
    • slå lange baller inn i midten
  3. rund klump, kule
    Eksempel
    • tulle klærne sammen i en ball
  4. (rund) kjøttfull del av kroppen

Faste uttrykk

  • ha baller
    være modig
  • ha mange baller i lufta
    gjøre mange ting samtidig
  • kaste ball
    utveksle meninger, jobbe seg fram mot en løsning
    • sjefen trenger noen å kaste ball med
  • legge ballen død
    • stanse ballens bevegelse (for eksempel i fotball)
    • avslutte en (vanskelig) sak
  • spille ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spiller her ballen over til kommunene
  • ta mannen i stedet for ballen
    angripe person i stedet for sak
  • være på ballen
    • om ballspill (2): være i kontakt med ballen
      • vår spiller var først på ballen
    • involvere seg i noe som skjer;
      ta initiativ, føre an, være der det skjer
      • dersom vi ikke er på ballen nå, går vi glipp av en stor mulighet