Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 8 oppslagsord

olboge 2

olboga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av olboge (1

Tyding og bruk

støyte eller slå med olbogen
Døme
  • målvakta vart olboga ned

Faste uttrykk

  • olboge seg
    • røre eller flytte på med olbogen;
      bane seg veg
      • olboge seg fram til disken;
      • eg olbolga meg ut av trengselen
    • arbeide sterkt for å kome seg fram;
      gjere karriere
      • ho olboga seg inn i styret

olboge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫl(n)bogi, al(n)bogi; av alen (1 og boge

Tyding og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Døme
    • støyte olbogen;
    • krabbe på kne og olbogar
    • del av erm som dekkjer olbogen
      • slite hol på olbogen
  2. del av erm som dekkjer olbogen
    Døme
    • slite hol på olbogen
  3. røyrstykke forma som ein olboge (1, 1);
    jamfør kne (5)

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre

ha spisse olbogar

Tyding og bruk

kome seg fram;
vere frekk og pågåande;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre;
Sjå: olboge, spiss

olboge seg

Tyding og bruk

Sjå: olboge
  1. røre eller flytte på med olbogen;
    bane seg veg
    Døme
    • olboge seg fram til disken;
    • eg olbolga meg ut av trengselen
  2. arbeide sterkt for å kome seg fram;
    gjere karriere
    Døme
    • ho olboga seg inn i styret

olbogekrok

substantiv hankjønn

Opphav

av olboge (1

Tyding og bruk

krok som blir danna mellom over- og underarm når armen er bøygd;
jamfør armkrok
Døme
  • hoste og nyse i olbogekroken

underarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av armen mellom olboge og handledd

kodilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk codillo, diminutiv av codo ‘olboge’

Tyding og bruk

  1. dobbel beit (3 i visse kortspel
  2. Døme
    • heile kodiljen

olbogeledd

substantiv inkjekjønn

olbogeled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

midtre ledd på armen, olboge (1, 1)