Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
108 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

suge på karamellen

Betydning og bruk

nyte suksessen;
Eksempel
  • de skal suge på karamellen etter denne seieren
Artikkelside

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
Artikkelside

otium

substantiv intetkjønn

Uttale

oˊtsium

Opphav

latin

Betydning og bruk

fritid og hvile, særlig brukt om tiden etter at en person har trukket seg tilbake fra yrkeslivet
Eksempel
  • nyte sitt otium
Artikkelside

popularitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

det å være populær (1)
Eksempel
  • nyte stor popularitet
Artikkelside

nytelsessyk, nytelsessjuk, nytingssjuk, nytingssyk

adjektiv

Betydning og bruk

som er særlig opptatt av å nyte (1)
Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside

nytelse

substantiv hankjønn

Opphav

av nyte

Betydning og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) følelse av lyst eller velbehag;
    Eksempel
    • det var en nytelse å høre henne spille;
    • seksuell nytelse
  2. det å konsumere eller innta;
    Eksempel
    • nytelse av alkohol er ikke tillatt
Artikkelside

nyting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nyte

Betydning og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) følelse av lyst eller velbehag;
    Eksempel
    • det var en nyting å høre henne spille;
    • seksuell nyting
  2. det å konsumere eller innta;
    Eksempel
    • nyting av alkohol er ikke tillatt
Artikkelside

nyte godt av

Betydning og bruk

ha fordel av;
Se: nyte
Eksempel
  • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, frå portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘røyr’

Tyding og bruk

  1. brun, seig masse av smelta sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Døme
    • ein pose med karamellar
  3. kraftig slag (1, 1)
    Døme
    • han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
  4. Døme
    • ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside

suge på karamellen

Tyding og bruk

nyte suksessen;
Sjå: karamell, suge
Døme
  • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside

otium

substantiv inkjekjønn

Uttale

oˊtsium

Opphav

latin

Tyding og bruk

fritid og kvile, særleg brukt om tida etter at ein person har drege seg attende frå yrkeslivet
Døme
  • nyte sitt otium
Artikkelside

popularitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

det å vere populær (1)
Døme
  • nyte stor popularitet
Artikkelside

ovnøyte

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

etterleddet samanheng med nyte

Tyding og bruk

Artikkelside

drag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. det å dra;
    Døme
    • eit drag på aksla;
    • eit drag med aksla;
    • gjere nokre drag med penselen;
    • gjere nokre drag med bogen
  2. lag til å arbeide;
    Døme
    • ikkje ha rette draget
  3. Døme
    • kjenne drag mot noko;
    • kjenne drag mot nokon
  4. Døme
    • eit drag av pipa
  5. Døme
    • kome i draget
  6. kald luftstraum, trekk (2
    Døme
    • drag frå døra
  7. roleg rørsle, strøyming (1
    Døme
    • drag i vatnet;
    • drag i lufta
  8. Døme
    • i grove eller store drag
  9. side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
    Døme
    • eit typisk drag;
    • eldre drag i målet
  10. langvoren terrengformasjon
  11. Døme
    • gje eit drag over nakken;
    • få eit drag over nakken
  12. reiskap til å dra køyretøy eller plog med

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • han hadde draget på gutane
  • i fulle drag
    fullt, heilt ut
    • nyte i fulle drag
Artikkelside

nyte godt av

Tyding og bruk

ha fordel av;
Sjå: nyte
Døme
  • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

nytingssjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som er særleg oppteken av å nyte (1);
Artikkelside

nytte 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, og lågtysk nutte; samanheng med nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han har stor nytte av utdanninga si;
    • eg kan gjere nytte av desse boksane
  2. hjelp (1), teneste
    Døme
    • kan eg vere til nytte for deg?
    • ein veit aldri om den kjem til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjere nytte for seg
    vere til hjelp
  • gjere same nytta
    vere like god;
    kome ut på eitt
  • til inga nytte
    fåfengd (1, 1)
    • ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside
Side 1 av 6