Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, fra latin; beslektet med nota

Betydning og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning for eksempel nederst på en bokside eller bak i boka
    Eksempel
    • teksten er forsynt med noter
  2. meddelelse fra en regjering til en annen
    Eksempel
    • det er utvekslet flere noter om saken
  3. Eksempel
    • 100 pund i gull og noter
Artikkelside

note 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som note (1

Betydning og bruk

  1. i musikk: skrifttegn som angir en tones høyde og varighet
    Eksempel
    • hele og halve noter;
    • synge etter noter;
    • spille etter noter
  2. Eksempel
    • ta med deg notene dine

Faste uttrykk

  • gi inn etter noter
    skjenne ettertrykkelig på
  • skjelle ut etter noter
    skjenne ettertrykkelig på
  • være med på notene
    være klar over situasjonen;
    godta det som hender
Artikkelside

punktert note

Betydning og bruk

forlenget note;
Sjå: punktere
Artikkelside

være med på notene

Betydning og bruk

være klar over situasjonen;
godta det som hender;
Sjå: note
Artikkelside

gi inn etter noter

Betydning og bruk

skjenne ettertrykkelig på;
Se: note
Artikkelside

skjelle ut etter noter

Betydning og bruk

skjenne ettertrykkelig på;
Se: note
Artikkelside

unote

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som note (2; av foreldet dansk noder flertall ‘oppførsel’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha mange unoter
Artikkelside

anmerkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av anmerke

Betydning og bruk

  1. utfyllende kommentar til en tekst;
  2. Eksempel
    • gjøre anmerkninger om;
    • komme med anmerkninger
  3. Eksempel
    • få anmerkning for å komme for sent på skolen
Artikkelside

G 1, g 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor G;
    • liten g;
    • g kommer etter f i alfabetet;
    • ha problem med å uttale lyden g
  2. (note (2, 1) for) femte tonen (1 i C-durskalaen;
    jamfør g-moll og G-dur
Artikkelside

noteverdi

substantiv hankjønn

Opphav

av note (2

Betydning og bruk

i musikk: tidsverdien av en note (2
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

note 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nóti, frå latin; same opphav som nota

Tyding og bruk

  1. merknad, forklaring eller opplysning til dømes nedst på ei bokside eller bak i boka
    Døme
    • faguttrykk blir forklarte i notane
  2. melding frå ei regjering til ei anna
    Døme
    • det er utveksla fleire notar om saka
  3. Døme
    • 100 pund i gull og notar
Artikkelside

note 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som note (1

Tyding og bruk

  1. i musikk: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
    Døme
    • spele etter notar;
    • syngje etter notar
  2. Døme
    • ta med deg notane dine

Faste uttrykk

  • gje inn etter notar
    skjelle grundig på
  • skjelle ut etter notar
    skjelle ettertrykkjeleg på
  • vere med på notane
    vere klar over situasjonen;
    vere innforstått med det som hender
Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

gje inn etter notar

Tyding og bruk

skjelle grundig på;
Sjå: note
Artikkelside

skjelle ut etter notar

Tyding og bruk

skjelle ettertrykkjeleg på;
Sjå: note
Artikkelside

punktert note

Tyding og bruk

note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda;
Sjå: punktere
Artikkelside

vere med på notane

Tyding og bruk

vere klar over situasjonen;
vere innforstått med det som hender;
Sjå: note
Artikkelside

punktere

punktera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. setje prikkar
    Døme
    • punktere ei linje
  2. stikke eller få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
    Døme
    • punktere lunga;
    • punktere på høgre framhjulet;
    • bilen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • ein punktert luftmadrass
  3. i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
    Døme
    • utvisinga punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda
Artikkelside

fane

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Tyding og bruk

  1. dekorert tøystykke festa på ei stong, brukt som samlingsmerke for foreining eller liknande;
    Døme
    • gå i tog med flagg og faner;
    • lage ei ny fane til idrettslaget
  2. del av skiljekort i kartotek som stikk opp
  3. del av opna internettside (med namn på sida)
    Døme
    • ha fleire faner opne;
    • opne ei ny fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • halde fana høgt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipp
    • halde det frie ords fane høgt
  • samle seg under fanene
    samle seg om ei felles kampsak
Artikkelside

notehefte

substantiv inkjekjønn

Opphav

av note (2

Tyding og bruk

hefte med musikk skriven ned med notar
Artikkelside
Side 1 av 4