Bokmålsordboka
kryss 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kryss | krysset | kryss | kryssakryssene |
Opphav
gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’Betydning og bruk
- figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
Eksempel
- sette et kryss i margen på boka;
- få skiene i kryss;
- stå med armene i kryss
- noe som ligner et kryss (1, 1)
Eksempel
- kollisjonen skjedde i krysset
- øvre hjørne i et mål
Eksempel
- ballen gikk inn helt oppe i krysset
- redskap til å skru av og på bilhjul med
- bakre del av kropp på husdyr;
- kryssende bevegelse
Eksempel
- båten gjorde et kryss opp mot vinden
- i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;jamfør B (1, 3)
Eksempel
- kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
- kryss på linja
- om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
- misforståelse
- på kryss og tversi alle retninger
- de gjennomsøkte området på kryss og tvers
- sette kryss i taketmarkere noe uventet (som en er glad for)