Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
87 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

nest 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av neste (3

Betydning og bruk

sting som er sydd løst
Artikkelside

nest 2

adverb

Opphav

norrønt næst, av nær (2; samme opprinnelse som neste (2

Betydning og bruk

  1. nærmest
    Eksempel
    • komme nest i rekken
  2. brukt foran en superlativ (1: nærmest etter i rekkefølgen
    Eksempel
    • nest siste runde;
    • hoppe nest høyest;
    • bli nest best til eksamen

Faste uttrykk

  • nest etter
    like etter;
    nærmest
    • nest etter Duun liker hun Borgen best;
    • han gikk nest etter meg
Artikkelside

neste 3

verb

Opphav

norrønt nesta

Betydning og bruk

sy med løse sting;
Eksempel
  • neste sammen en bukse
Artikkelside

sølvplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nest beste plass i en konkurranse eller lignende;
jamfør sølvmedalje
Artikkelside

sølvmedalje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medalje i sølv (2) som brukes som utmerkelse til den nest beste i konkurranser og lignende
Eksempel
  • vinne sølvmedalje i olympiske leker
Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt og glinsende hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • rent sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og annet metall som brukes til å lage ulike gjenstander
    Eksempel
    • bestikk i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Eksempel
    • jeg arvet sølvet etter en gammel tante
  4. nest beste prestasjon
    Eksempel
    • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  5. som eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, penger
    Eksempel
    • stormannen hadde mye sølv;
    • hun betalte fire lodd sølv
  6. farge som ligner sølv (1);
    hvitaktig, glinsende farge
    Eksempel
    • en bil i svart og sølv;
    • månen skinte som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
Artikkelside

andreklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

annenklasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. nest laveste klassetrinn på en skole
    Eksempel
    • andreklassen har gym i tredje time
  2. nest dyreste klasse (1, 5) på tog, fly eller lignende
    Eksempel
    • ha sete på andreklasse
Artikkelside

meget godt

Betydning og bruk

om eldre forhold: nest beste skolekarakter;
forkortet M;
Se: meget
Artikkelside

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;
Artikkelside

nest etter

Betydning og bruk

like etter;
nærmest;
Se: nest
Eksempel
  • nest etter Duun liker hun Borgen best;
  • han gikk nest etter meg
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

nest 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av neste (3

Tyding og bruk

lausleg sydd sting
Døme
  • setje fem nestar i såret
Artikkelside

nest 2

adverb

Opphav

norrønt næst, av nær (2; same opphav som neste (2

Tyding og bruk

  1. nærmast
    Døme
    • kome nest i rekkja
  2. særleg brukt føre ein superlativ (1: nærmast etter i rekkjefølgja
    Døme
    • nest siste runde;
    • hoppe nest høgast;
    • han var nest best i klassa på prøva

Faste uttrykk

  • nest etter
    rett etter;
    nærmast
    • nest etter Duun liker ho Undset best;
    • han gjekk nest etter meg
Artikkelside

neste 3

nesta

verb

Opphav

norrønt nesta

Tyding og bruk

  1. sy med lause sting;
    Døme
    • neste i hop eit skjørt
  2. Døme
    • neste hendene
Artikkelside

sølvplass, sylvplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nest beste plass i ein konkurranse eller liknande;
jamfør sølvmedalje
Artikkelside

sølvmedalje, sylvmedalje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medalje i sølv (2) som blir brukt som utmerking til den nest beste i konkurransar og liknande
Døme
  • vinne sølvmedalje i OL
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

andreklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. nest lågaste klassesteg på ein skule
    Døme
    • andreklassa har matte i første time
  2. neste dyraste klasse (1, 5) på tog, fly eller liknande
    Døme
    • kjøpe billett på andreklasse
Artikkelside

neste 2

adjektiv

Opphav

norrønt næstr, av nær (1; jamfør nest (2

Tyding og bruk

  1. nærmast følgjande;
    nærmaste i rekkja
    Døme
    • toget stoppar ikkje på neste stasjon;
    • eg ser fram til neste gong vi møtest;
    • vi gifter oss til neste år
  2. ikkje førstkomande, men den som kjem etter
    Døme
    • eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe
Artikkelside

semifinale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nest siste kamp i ein idrettskonkurranse som blir arrangert etter utslagsmetoden, og som avgjer kven som kjem til finalen
Døme
  • laget vart slått ut i semifinalen
Artikkelside

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
Side 1 av 5