Розширений пошук

76 результатів

Словник букмола 15 oppslagsord

minutt

іменник середній

Походження

fra middelalderlatin, av latin minuere ‘forminske’, forkorting for pars minuta prima ‘første forminskelsesgrad’, brukt i oldtidens matematikk om ¹⁄₆₀ av en enhet; jamfør sekund (2

Значення та вживання

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ time;
    forkortet min
    Приклад
    • 1 minutt = 60 sekunder;
    • bussen går sju minutter over hver hel og halv time;
    • det er gjort på noen minutter
  2. vinkelenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Фіксовані вирази

  • på minuttet
    med det samme;
    presis
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet

sinke 4

дієслово

Походження

norrønt seinke, av seinn; jamfør sen (3

Значення та вживання

  1. Приклад
    • bli sinket på veien;
    • råvaremangelen sinker produksjonen
  2. om klokke: gå for sakte;
    motsatt fortne
    Приклад
    • klokka sinker et minutt i timen

sekstiende

прикметник

Походження

norrønt sextugandi

Значення та вживання

som er nummer 60 i en rekkefølge;
ordenstall til 60
Приклад
  • målet kom i det sekstiende minutt;
  • Eurovision Song Contest arrangeres for 60. gang

stamrute

іменник жіночий або чоловічий

Походження

av stam- og rute (2

Значення та вживання

større hovedrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annen trafikk som går i rute (2, 1)
Приклад
  • stamrutene skal ha avgang hvert tiende minutt

få nettkjenning

Значення та вживання

sette ballen i nettet;
skåre;
Приклад
  • laget fikk nettkjenning i kampens siste minutt

på minuttet

Значення та вживання

med det samme;
presis;
Se: minutt

sekund 2

іменник середній

Походження

fra middelalderlatin, forkorting av pars minuta secunda ‘annen forminskelsesgrad’

Значення та вживання

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ av et minutt;
    symbol s;
    forkortet sek
    Приклад
    • 1 minutt = 60 sekunder
  2. svært kort stund;
    Приклад
    • jeg er der om to sekunder
  3. vinkelenhet som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ av en grad

Фіксовані вирази

  • i siste sekund
    så vidt tidsnok;
    i siste liten
    • hun trakk seg som kandidat i siste sekund
  • på sekundet
    med det samme;
    presis
    • hun takket ja på sekundet;
    • han møter alltid på jobb på sekundet

nettkjenning

іменник жіночий або чоловічий

Походження

jamfør kjenning (1

Значення та вживання

i fotball og håndball: det å lage mål;

Фіксовані вирази

  • få nettkjenning
    sette ballen i nettet;
    skåre
    • laget fikk nettkjenning i kampens siste minutt

dur 2

іменник чоловічий

Походження

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Значення та вживання

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Приклад
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Приклад
    • gå i samme dur

Фіксовані вирази

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur

tilleggsminutt

іменник середній

Значення та вживання

  1. minutt som en kampdommer legger til den ordinære spilletiden
  2. i skiskyting: minutt som blir lagt til langrennstiden for hver bom

Словник нюношка 61 oppslagsord

minutt

іменник чоловічий або середній

Походження

frå mellomalderlatin, av latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₆₀ av ei eining; jamfør sekund (2

Значення та вживання

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ time;
    forkorta min
    Приклад
    • 1 minutt = 60 sekund;
    • det er gjort på nokre minutt
  2. vinkeleining som svarer til ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Фіксовані вирази

  • på minuttet
    med det same;
    presis
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega

speletid

іменник жіночий

Значення та вживання

  1. tid som er fastsett for ein idrettskamp
    Приклад
    • speletida for kampen er 2 x 12 minutt
  2. tid ein spelar er på bana og ikkje på innbytarbenken
    Приклад
    • alle spelarane får mykje speletid
  3. tid ein film, ein konsert eller liknande varer
    Приклад
    • ein stumfilm med 13 minutt speletid

timer, taimar

іменник чоловічий

Вимова

tai´mer

Походження

frå engelsk

Значення та вживання

  1. mekanisme i eit elektronisk apparat som set i gang eller avsluttar ein prosess etter innstilt tid;
    Приклад
    • steikeomn med timer
  2. instrument som måler og viser tid;
    Приклад
    • setje timeren til å telje ned to minutt

time 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt tími ‘tid, gong’

Значення та вживання

  1. tidseining på 60 minutt
    Приклад
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Приклад
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Приклад
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Приклад
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Приклад
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Фіксовані вирази

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    • medan tida går
      • håpet svinn time for time
    • med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn

klinisk

прикметник

Походження

frå tysk; jamfør klinikk

Значення та вживання

som gjeld praktisk lækjekunst med direkte kontakt med pasienten
Приклад
  • klinisk undersøking;
  • klinisk psykologi

Фіксовані вирази

  • klinisk død
    • i medisin: som er stadfesta død gjennom klinisk påvising av hjernedød
      • bli erklært klinisk død
    • som framstår død på grunn av manglande puls og medvit, kraftig nedkjøling eller annan livstrugande tilstand;
      skindød
      • hjartet stansa, og eg var klinisk død i fleire minutt

klinisk død

Значення та вживання

Sjå: klinisk
  1. i medisin: som er stadfesta død gjennom klinisk påvising av hjernedød
    Приклад
    • bli erklært klinisk død
  2. som framstår død på grunn av manglande puls og medvit, kraftig nedkjøling eller annan livstrugande tilstand;
    Приклад
    • hjartet stansa, og eg var klinisk død i fleire minutt

seinke

seinka

дієслово

Походження

norrønt seinka, av seinn; jamfør sein

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ulykka seinkar trafikken;
    • inkompetanse seinka sakshandsaminga
  2. gjere mindre eller langsamare
    Приклад
    • de må seinke farten
  3. om klokke: gå for sakte;
    motsett fortne
    Приклад
    • klokka seinkar fem minutt i døgnet

tre–fire

Значення та вживання

Sjå: fire, tre
  1. tre til fire
    Приклад
    • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
    • det er tre–fire varmegrader ute
  2. nokre få
    Приклад
    • har du tre–fire minutt?
    • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta

trekkje, trekke

trekkja, trekka

дієслово

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Приклад
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Приклад
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Приклад
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Приклад
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Приклад
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Приклад
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Приклад
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Приклад
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Приклад
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Приклад
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Приклад
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Приклад
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Приклад
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Приклад
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Фіксовані вирази

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

tre 2

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt þrír

Значення та вживання

  1. grunntalet 3
    Приклад
    • tre meter lang;
    • ho kjem om tre dagar;
    • for tre år sidan;
    • tre gode vener;
    • alle dei tre ungane har raudt hår
  2. skulekarakteren 3
    Приклад
    • han fekk 3 på eksamen

Фіксовані вирази

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • to–tre
    • to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    • nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • tre–fire
    • tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    • nokre få
      • har du tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta