Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

midtlinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. linje som deler noe i like store deler, for eksempel banehalvdelene i ballspill
  2. i folkerett: grenselinje som i hvert punkt ligger like langt fra (kystene av) to land

utsving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å svinge ut, særlig fra midtlinje

rumlefelt

substantiv intetkjønn

Opphav

av rumle

Betydning og bruk

kant- eller midtlinje i veibane, laget med tversgående riller som lager vibrasjon og støy når et kjøretøy tangerer eller kjører over linja

sentrere

verb

Opphav

fra fransk, av centre ‘sentrum’

Betydning og bruk

  1. føre eller holde noe i eller over et midtpunkt, en midtlinje eller lignende
    Eksempel
    • sentrere et bor
  2. Eksempel
    • utbyggingen må sentreres på grunn av kloakkanlegget;
    • debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål

akse

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Achse; beslektet med aksel (3

Betydning og bruk

  1. (tenkt) midtlinje som noe roterer omkring
    Eksempel
    • dreie seg om sin egen akse
  2. midtlinje som noe grupperer seg (symmetrisk) om
  3. tenkt linje mellom to ytterpunkter
    Eksempel
    • befinne seg til venstre på den politiske aksen
  4. i matematikk: koordinatakse
    Eksempel
    • vannrett akse;
    • loddrett akse;
    • aksene i et koordinatsystem
  5. i overført betydning: forbindelse mellom to aktører;
    politisk allianse
    Eksempel
    • den fransk-tyske aksen i Europa

midtakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tenkt) midtlinje
Eksempel
  • bygge etter de gamle prinsippene til korskirken med en midtakse

midt-

i sammensetning

Opphav

av midt (2

Betydning og bruk

midtre del av det som sisteleddet nevner;

proksimal

adjektiv

Opphav

av latin proximus ‘nærmest’

Betydning og bruk

om organer og legemsdeler: som ligger nær kroppens midtlinje

redline

substantiv hankjønn

Uttale

redˊdlain

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

rød midtlinje på ishockeybane;

Nynorskordboka 7 oppslagsord

midtlinje, midtline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. linje som deler noko i to like store delar, til dømes banehalvdelane i ballspel
  2. i folkerett: grenselinje som i kvart punkt ligg like langt frå (kystane av) to land

akse

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Achse; samanheng med aksel (3

Tyding og bruk

  1. (tenkt) midtlinje som noko sviv ikring
    Døme
    • dreie seg rundt sin eigen akse
  2. midtlinje som noko grupperer seg (symmetrisk) om
  3. tenkt linje mellom to ytterpunkt
    Døme
    • til høgre på den politiske aksen
  4. i matematikk: koordinatakse
    Døme
    • vassrett akse;
    • loddrett akse;
    • aksane i eit koordinatsystem
  5. i overført tyding: samband mellom to aktørar;
    politisk allianse
    Døme
    • den fransk-tyske aksen i Europa

midt-

i samansetning

Tyding og bruk

delen i midten av det som sisteleddet nemner;

midtakse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tenkt) midtlinje
Døme
  • motiva på veggane er ordna symmetrisk kring midtaksen av huset

redline

substantiv hankjønn

Uttale

redˊdlain

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

raud midtlinje på ishockeybane;

sentrere

sentrera

verb

Opphav

frå fransk, av centre ‘sentrum’

Tyding og bruk

  1. føre eller halde noko i eller over eit midtpunkt, ei midtlinje eller liknande
    Døme
    • sentrere eit bor
  2. Døme
    • sentrere innsatsen på eitt felt

rumlefelt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rumle

Tyding og bruk

kant- eller midtlinje i vegbane, laga med tversgåande riller som lagar vibrasjon og støy når eit køyretøy tangerer eller køyrer over linja