Bokmålsordboka
konsentrere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å konsentrere | konsentrerer | konsentrerte | har konsentrert | konsentrer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
konsentrert + substantiv | konsentrert + substantiv | den/det konsentrerte + substantiv | konsentrerte + substantiv | konsentrerende |
Opphav
fra tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opprinnelig ‘samle i et midtpunkt’; jamfør kon-Betydning og bruk
- trenge sammen, fortette, samle
Eksempel
- konsentrere en undersøkelse om visse grupper;
- konsentrere tropper ved grensen;
- konsentrere tankene om det en gjør
- brukt som adjektiv:
- være konsentrert om en oppgave;
- en konsentrert innsats
- i kjemi: øke konsentrasjonen av et stoff
Faste uttrykk
- konsentrere segsamle tankene;
ha oppmerksomheten rettet mot noe- konsentrere seg om jobben