Nynorskordboka
rumle
rumla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rumlaå rumle | rumlar | rumla | har rumla | ruml!rumla!rumle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rumla + substantiv | rumla + substantiv | den/det rumla + substantiv | rumla + substantiv | rumlande |
Opphav
lydordTyding og bruk
gje frå seg ein hol lyd;
Døme
- det rumla i magen;
- trafikken rumlar