Avansert søk

363 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)

persienne

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , av persien ‘persisk’

Betydning og bruk

skjerm til å ha foran vinduet, med tynne, parallelle spiler av tre, plast eller metall
Eksempel
  • hun kikket ut gjennom en åpning i persiennen

piggdekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bildekk med harde pigger i metall til bruk på vinterføre;
jamfør vinterdekk

kasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin capsa, beslektet med capere ‘ta, romme’

Betydning og bruk

  1. (oftest firkantet) beholder av tre, metall, plast eller lignende i varierende størrelse
    Eksempel
    • pakke bøker i kasser;
    • en kasse appelsiner
  2. noe som minner om formen av en kasse
    Eksempel
    • bilen er en gammel kasse;
    • bydelen består bare av store kasser av betong
  3. noe som omgir og beskytter noe
  4. sted for inn- og utbetalinger i butikk, bank eller lignende
    Eksempel
    • sitte i kassa
  5. pengebeholdning;
    kassaapparat, pengeskrin
    Eksempel
    • hun gjør opp kassa;
    • de stjal kassa
  6. midler eller fond til samfunnsformål eller for medlemmene i en institusjon

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite penger;
    pengemangel
    • denne middagen passer fint når det er ebbe i kassa
  • per kasse
    • som har penger
      • den som har et kredittkort er alltid per kasse
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • han er ikke helt per kasse i dag;
      • teknikken er ikke helt per kasse;
      • han er alltid per kasse når det gjelder mote
  • spytte i kassa
    gi økonomisk støtte;
    betale;
    spytte i bøssa
    • kommunen må spytte i kassa slik at det kan bygges ny fotballbane

skjold 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skjǫldr, opprinnelig ‘kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

  1. plate av tre, metall eller plast med håndtak på innsiden til å dekke seg med i strid
    Eksempel
    • ta imot et hogg med skjoldet;
    • politiet hadde køller og skjold
  2. beskyttelse, vern
    Eksempel
    • være noens skjold og verge
  3. hvelvet dekke eller skall
    Eksempel
    • Norge lå en gang under et skjold av is;
    • skilpadder har skjold på rygggen

skjerm

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. innretning som tjener til vern mot noe
    Eksempel
    • skjermen på bakhjulet
  2. flate av glass, metall eller lignende på fjernsyn eller elektronisk enhet
    Eksempel
    • bruke tid foran skjermen;
    • skjermen på en mobiltelefon
  3. blomsterstand der blomsterstilkene går ut fra et felles punkt

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin diamas; opprinnelig gresk adamas ‘hardt metall’

Betydning og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, også brukt til tekniske formål
Eksempel
  • en gullring besatt med diamanter;
  • glitre som diamanter;
  • framstille kunstige diamanter;
  • skjære glass med diamant

Faste uttrykk

  • uslepen/uslipt diamant
    noe eller noen som har fremragende egenskaper, men som ennå ikke har fått fram hele potensialet sitt
    • talentet er foreløpig en uslepen diamant;
    • øya er en uslipt diamant som ikke er så kjent

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn beltet
    leve mer nøysomt
    • nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet;
    • kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet;
    • økonomien krever at landet spenner inn beltet
  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode

malm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt malmr; beslektet med male (1

Betydning og bruk

  1. bergart med så mye metall at det lønner seg å vinne det ut
    Eksempel
    • bryte malm
  2. metallblanding der kobber er det viktigste stoffet
  3. i overført betydning: kjerne (1, 4), kraft (1, 9)

urenhet, ureinhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være uren
Eksempel
  • være full av urenhet;
  • urenheter i metall, mineral

Nynorskordboka 195 oppslagsord

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)

skjold 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjǫldr, opphavleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. plate av tre, metall eller plast med handtak på innsida til å dekkje seg med i strid
    Døme
    • ta imot eit hogg med skjoldet;
    • politiet var utstyrt med køller og skjold
  2. forsvarar, vern
    Døme
    • du er mitt skjold og verje
  3. lag som dekkjer;
    skal
    Døme
    • eingong låg Noreg under eit skjold av is;
    • sniglar med skjold på ryggen

skjerm

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. innretning som tener til vern mot noko
    Døme
    • brette opp skjermen på lua
  2. flate av glas, metall eller liknande på fjernsyn eller elektronisk eining
    Døme
    • bruke tid framfor skjermen;
    • skjermen på ein mobiltelefon
  3. blomsterstand med fleire blomsterstilker frå same punktet

deformasjonsherding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

auking i styrke, hardleik og formfastleik i metall og legeringar som resultat av kald behandling

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin diamas; opphavleg gresk adamas ‘hardt metall’

Tyding og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, òg brukt til tekniske føremål
Døme
  • ein ring med tre diamantar;
  • glitre som diamantar;
  • skjere glas med diamant

Faste uttrykk

  • uslipt diamant
    noko eller nokon som har framifrå eigenskapar, men som ennå ikkje har fått fram heile potensialet sitt
    • han er ein uslipt diamant på scena;
    • området er ein uslipt diamant som kan bli veldig populært

malm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt malmr; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. bergart med så mykje (tung)metall i at det løner seg å vinne det ut
    Døme
    • bryte malm
  2. metallblanding der kopar er det viktigaste emnet
  3. i overført tyding: kjerne (4), kraft (1, 9)

sandblåse

sandblåsa

verb

Tyding og bruk

slipe glas, metall og anna med sand som ein blæs ut med trykkluft
Døme
  • sandblåse ei skipsside

saksofon

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den belgiske instrumentmakaren A. Sax, 1814–1894; jamfør -fon (1

Tyding og bruk

gruppe av treblåseinstrument av metall, med munnstykke med røyr

relieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av relever ‘høgje, lyfte’

Tyding og bruk

opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart framheva
  • setje i relieff
    framheve sterkt

glødetråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tråd av metall som fungerer som lyskjelde i glødelampe