Bokmålsordboka
vannspeil, vasspeil, vass-speil
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vannspeil | vannspeilet | vannspeil | vannspeilavannspeilene |
| et vass-speil | vass-speilet | vass-speil | vass-speilavass-speilene |
| et vasspeil | vasspeilet | vasspeil | vasspeilavasspeilene |
Opphav
etter tysk; nederlandskBetydning og bruk
blank, rolig vannflate
Eksempel
- båten skar gjennom vannspeilet