Bokmålsordboka
stål 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et stål | stålet | stål | stålastålene |
Opphav
norrønt stál, opprinnelig ‘noe stivt og hardt’, beslektet med stagBetydning og bruk
- fellesbetegnelse for jernlegeringer en kan smi (1)
Eksempel
- rustfritt stål;
- en økseegg er av stål;
- bærebjelker av stål
- som etterledd i ord som
- armeringsstål
- profilstål
- spesialstål
- del av gjenstand eller redskap av stål (2, 1);jamfør skøytestål
- penger, gryn (4)
Faste uttrykk
- bløtt/mykt stål
- ha nerver av stålvære kald og rolig uansett påkjenning
- vilje av stålsterk vilje
- en gutt med vilje av stål;
- hun har vilje av stål