Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
955 treff

Bokmålsordboka 273 oppslagsord

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside

vert

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk wert

Betydning og bruk

  1. person som tar imot gjester (og trakterer dem);
    person som står til tjeneste for noen;
    Eksempel
    • verten bad gjestene til bords
  2. huseier som leier ut husrom;
    Eksempel
    • verten kastet ut leieboerne
  3. person eller institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
    Eksempel
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. person som leder eller presenterer program i radio eller på TV
  5. menneske, dyr eller plante som en snylter (1) lever på
    Eksempel
    • mennesket er vert for bendelorm

Faste uttrykk

  • gjøre opp regning uten vert
    glemme eller se bort fra viktige ting som senere skaper vansker
Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. holde seg i ro;
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • bare vent – jeg skal nok greie det!
    • vente med å bestemme seg;
    • vente på noen;
    • den saken får vente;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst
  2. være klar eller ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • vente barn;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • vente seg
    regne med;
    gå ut fra
    • hva er det hun venter seg?
Artikkelside

uff

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe er skremmende, vemmelig, ubehagelig eller ergelig;
jamfør huff (2
Eksempel
  • uff, som du skremte meg!
  • uff, det var da leit

Faste uttrykk

  • uff a meg
    brukt for å uttrykke misnøye eller forferdelse
    • uff a meg, stakkars menneske
Artikkelside

tryne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trýni

Betydning og bruk

  1. (langstrakt) snute (hos noen dyr)
    Eksempel
    • grisen stikker trynet i søla
  2. nedsettende: munn eller ansikt på menneske
    Eksempel
    • jeg kan ikke fordra trynet på den fyren;
    • få seg en (midt) på, i trynet – slag i ansiktet
Artikkelside

troll

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje samme opprinnelse som middelhøytysk trol, trolle ‘uhyre, spøkelse’; jamfør trylle

Betydning og bruk

  1. i folketro: (stort) stygt, sterkt og ofte farlig, men dumt og godtroende, menneskelignende vesen som holder til i skog, berg eller sjø
    Eksempel
    • tro på tusser og troll
  2. lekefigur som forestiller et troll (1)
  3. slem, skremmende eller vrang skapning, særlig menneske
    Eksempel
    • han var et troll av en unge;
    • han er et ordentlig troll
  4. jamfør trolle (2
    Eksempel
    • det er mange troll i kommentarfeltene på internett
  5. betegnelse for ulike små dyr som ofte er regnet som ekle eller plagsomme;
    småkryp

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • som troll av eske
    plutselig, overraskende
    • en politibetjent dukket opp som troll av eske
  • troll i eske
    leketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes
Artikkelside

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best
Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av tysk denken; samme opprinnelse som norrønt þekkja ‘oppdage, forstå’

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart, logisk;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • bare tenke i kroner og øre;
    • tenke før en taler – overveie;
    • sitte og tenke – grunne, gruble
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. rette bevisstheten, tankevirksomheten mot noe
    Eksempel
    • tenke på noe;
    • tenke igjennom saken;
    • tenke bakover, tilbake, framover i tiden
  3. forestille seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tenkt tilfelle;
      • jeg tenker vi har dem her snart – gjør regning med, tror;
      • tenkte jeg det ikke! – var det ikke det jeg trodde!
    • brukt for å framheve (deler av) innholdet i en setning:
      • tenk at du er blitt så stor!
  4. ha forsett om, ha i sinne, til hensikt
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • hva tenker du på?
  5. ha omsorg for, tenke på
    Eksempel
    • ikke tenk på meg
  6. refleksivt:
    Eksempel
    • de har tenkt seg til Frankrike i sommer;
    • tenke seg om;
    • tenke seg til resten;
    • tenke seg til! – brukt for å uttrykke forbauselse, indignasjon

Faste uttrykk

  • et tenkende menneske
    opplyst, vidsynt
  • kunne tenke seg
    være villig til, ha lyst til
  • kunne tenkes
    være mulig
    • det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
  • tenke etter
    samle tankene sine;
    overveie, fundere (2)
    • når jeg tenker etter, så blir det klarere
  • tenke høyt
    snakke med seg selv;
    gi uformelt uttrykk for sin mening
    • nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
  • tenke seg
    forestille seg; ha som oppfatning
  • tenke sitt
    ha en sin egen oppfatning
    • de tenker sitt om andre mennesker
  • tenke ut
    finne fram til noe ved tankevirksomhet;
    komme opp med
    • tenke ut en slu plan
Artikkelside

syndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. belastet med, preget av synd
    Eksempel
    • et syndig menneske;
    • denne syndige verden;
    • jeg har aldri i mitt syndige liv opplevd noe sånt
  2. Eksempel
    • holde et syndig leven
Artikkelside

sympatisk

adjektiv

Betydning og bruk

som vekker ens sympati, tiltalende
Eksempel
  • et sympatisk menneske;
  • ha et sympatisk vesen;
  • det var sympatisk gjort;
  • prisen var sympatisk – rimelig
Artikkelside

Nynorskordboka 682 oppslagsord

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside

nedslegen

adjektiv

Opphav

av slå ned

Tyding og bruk

  1. slått saman eller ned;
    Døme
    • ein nedslegen paraply;
    • sitje med nedslegne auge
  2. motlaus, vonbroten, oppgjeven;
    Døme
    • eit nedslege menneske;
    • folk er heilt nedslegne
Artikkelside

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
Artikkelside

ugodsleg

adjektiv

Opphav

jamfør godsleg

Tyding og bruk

  1. morsk og uvenleg;
    utriveleg;
    motbydeleg, fæl;
    uhyggjeleg
    Døme
    • ugodslege menneske;
    • eit ugodsleg andlet;
    • eit ugodsleg syn;
    • ein ugodsleg låt;
    • ei ugodsleg skildring
  2. brukt forsterkande: særs stor, svært mykje;
    Døme
    • ugodsleg fart;
    • eit ugodsleg regn;
    • det var ugodsleg med bær
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, særs, veldig (2)
    Døme
    • ugodsleg fæl;
    • ugodsleg stor;
    • ugodsleg lenge
Artikkelside

sky 2

adjektiv

Opphav

truleg av lågtysk schu(we)

Tyding og bruk

  1. om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på;
    Døme
    • trana er ein sky fugl
  2. om person: som prøver å halde seg unna andre menneske;
    jamfør folkesky (1)
    Døme
    • vere sky og redd folk
  3. sjenert, atterhalden
    Døme
    • eit sky blikk
  4. i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner;
    i ord som arbeidssky, lyssky
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside

hjartedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: inngang til kjenslene og tankane til eit menneske

Faste uttrykk

  • late opp hjartedøra
    late nokon få fortruleg kontakt
Artikkelside

horror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. sjanger i film og litteratur som nyttar redsle og frykt som tema og effekt

Faste uttrykk

  • horror vacui
    • frykt for opne rom og stille
      • moderne menneske lid av horror vacui
    • i kunst: det å fylle alle flater med dekorasjonar
Artikkelside

datten

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • ditten og datten
    ditt og datt, likt og ulikt
    • menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside

blanda

adjektiv

Opphav

av blande (2

Tyding og bruk

  1. som består av forskjellige folk eller ingrediensar
    Døme
    • blanda salat;
    • blanda aldersgrupper
  2. i overført tyding: mangearta, samansett
    Døme
    • blanda kjensler;
    • skrifter med blanda innhald

Faste uttrykk

  • blanda drops
    blanding av litt av kvart
    • open klasse er blanda drops med folkemusikk og gammaldansmusikk;
    • treningskampane så langt har vore blanda drops
  • blanda kor
    kor av kvinne- og mannsrøyster;
    blandakor
  • blanda selskap
    lag eller selskap med svært forskjellige menneske
  • blanda tal
    tal sett saman av eit heilt tal og ein brøk
Artikkelside
Side 1 av 69