Nynorskordboka
stemningsmenneske
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit stemningsmenneske | stemningsmennesket | stemningsmenneske | stemningsmenneska |
Tyding og bruk
menneske som lett kjem i stemning (2, 1), som lèt seg påverke av stemningane sine