Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
146 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av melos ‘sang, melodi’ og ode ‘dikt, sang’

Betydning og bruk

  1. tonerekke som danner en rytmisk helhet
    Eksempel
    • en fengende melodi;
    • sette melodi til et dikt;
    • visa går på melodien til ‘Alle fugler’
  2. tonegang i et språk eller en ytring
    Eksempel
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført betydning: gjennomgangsmelodi (2)
    Eksempel
    • samme melodien går igjen i alle mediehusene

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne sammen (og skape god stemning);
    finne harmoni
    • de to fant melodien for femti år siden
Artikkelside

finne melodien

Betydning og bruk

finne sammen (og skape god stemning);
finne harmoni;
Se: melodi
Eksempel
  • de to fant melodien for femti år siden
Artikkelside

jazze opp

Betydning og bruk

Se: jazze
  1. spille eller arrangere (en melodi) som jazz
  2. gjøre mer spennende
    Eksempel
    • jazze opp en ferdigpizza
Artikkelside

ostinato

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i musikk: motiv eller karakteristisk melodi som stadig gjentas
Artikkelside

blå tone

Betydning og bruk

tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues;
Sjå: blå, tone
Eksempel
  • bandet spiller både pop, soul og blå toner
Artikkelside

blå

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Betydning og bruk

  1. som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå øyne;
    • blå himmel og blått hav;
    • slå seg gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høyreorientert;
    til forskjell fra rød (2)
    Eksempel
    • en blå regjering;
    • være politisk blå
  3. som er knyttet til kulde og kuldegrader
    Eksempel
    • strålende sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrende skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Eksempel
    • det var 15 blå ute

Faste uttrykk

  • bli blå for
    være sikker på ikke vil skje;
    ikke lykkes i
  • blå resept
    resept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
    • bandet spiller både pop, soul og blå toner
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • i det blå
    i det uvisse
    • en fredsavtale synes å være helt i det blå;
    • prosjektet ble skjøvet ut i det blå
Artikkelside

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, opprinnelig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi;
(folkelig) sang (2)
Eksempel
  • synge en vise;
  • visa om Bendik og Årolilja

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • halvkvedet vise
    noe som ikke sies rett ut
    • ideen begynte som en halvkvedet vise
Artikkelside

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
    Eksempel
    • teksten er uleselig flere steder;
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
  2. ordene i en sang eller opera
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. bibelord (som utgangspunkt for en preken)
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
    • holde seg til teksten – emnet, saken

Faste uttrykk

  • lese en teksten
    irettesette noen
    • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem
Artikkelside

sviske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; opphavlig latin damascena (pruna) ‘Damaskus(plomme)'

Betydning og bruk

  1. tørket plomme av arten Prunus domestica
    Eksempel
    • borte som en sviske – plutselig helt borte
  2. velkjent og iørefallende melodi
    Eksempel
    • spille noen svisker fra operettemusikken
Artikkelside

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte;
    Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • det var dype spor etter traktoren på jordet
  2. vei (1) i form av skinnegang, (preparert) skiløype eller lignende
    Eksempel
    • toget gikk av sporet;
    • flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
  3. i overført betydning: gang i utvikling;
    Eksempel
    • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
    • bringe samtalen over i et annet spor
  4. synlig tegn eller rest;
    Eksempel
    • politiet fant få spor på åstedet;
    • finne spor etter gamle boplasser
  5. i overført betydning: preg som noe har etterlatt;
    tegn, antydning
    Eksempel
    • boka bærer spor av å være flittig lest;
    • ikke merke spor av tretthet
  6. i overført betydning: ettervirkning
    Eksempel
    • sorg og ulykke følger i krigens spor
  7. fordypning som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  8. seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd eller lignende
    Eksempel
    • en vinylplate med ti spor
  9. ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke i det hele tatt;
    ikke det minste
    • jeg har ikke det spor lyst;
    • hun var ikke det spor redd
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette spor
    ha stor betydning og bli husket
    • han har satt dype spor etter seg
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

  1. rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
    Døme
    • nynne ein melodi;
    • setje melodi til eit dikt;
    • visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
  2. tonegang i eit språk eller ei ytring
    Døme
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
    Døme
    • same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne saman (og lage god stemning);
    finne harmoni
    • gjestene og bygdefolket fann melodien
Artikkelside

ostinato

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

i musikk: motiv eller karakteristisk melodi som stadig blir gjenteken
Artikkelside

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over teksta – det som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside

sjølvlaga

adjektiv

Tyding og bruk

som ein har laga sjølv;
Døme
  • han nynna på ein sjølvlaga melodi
Artikkelside

finne melodien

Tyding og bruk

finne saman (og lage god stemning);
finne harmoni;
Sjå: melodi
Døme
  • gjestene og bygdefolket fann melodien
Artikkelside

blå 2

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Tyding og bruk

  1. som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • blå himmel;
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå auge;
    • fryse så ein er blå i andletet;
    • slå seg både gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høgreorientert;
    til skilnad frå raud (2)
    Døme
    • ei blå regjering;
    • vere politisk blå
  3. som er knytt til kulde og kuldegrader
    Døme
    • strålande sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrande skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Døme
    • det var 15 blå ute
  5. forsterkande: rein (3, 6), skir;
    berre
    Døme
    • dei sprang på blåe livet
  6. Døme
    • vere berre blåe barnet

Faste uttrykk

  • bli blå for
    vere viss på ikkje blir noko av;
    ikkje lukkast i
  • blå resept
    resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • i det blå
    i det uvisse
    • ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
    • ombyggingsplanane er skotne ut i det blå
Artikkelside

poppe 1

poppa

verb

Opphav

av pop (1

Faste uttrykk

  • poppe opp
    lage om ein melodi til popmusikk
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • halvkveden vise
    noko som ikkje blir sagt rett ut
    • høyre ei halvkveden vise
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside
Side 1 av 8