Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

mannfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mannfolk ‘folk, menneske’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et voksent mannfolk;
  • et ekte mannfolk;
  • mannfolk har ikke greie på slikt;
  • mannfolkene er ute

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

tafsete, tafset

adjektiv

Opphav

jamfør tafs (1 og tafse (2

Betydning og bruk

  1. som det henger tafser eller trevler i;
    Eksempel
    • ha tafsete hår
  2. som tafser (2 på noen
    Eksempel
    • tafsete mannfolk;
    • bli full og tafsete på julebordet

steingal

adjektiv

Betydning og bruk

helt gal, fullstendig gal;
Eksempel
  • steingale mannfolk
  • brukt som adverb:
    • det gikk steingalt

lysten

adjektiv

Opphav

norrønt lystr ‘lysten’

Betydning og bruk

  1. som har lyst på noe
    Eksempel
    • jeg er ikke så lysten på middag
  2. som har eller vitner om seksuell lyst;
    Eksempel
    • lystne mannfolk;
    • se på noen med lystent blikk

mannfolkarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som er eller har vært typisk for mannfolk;

mannfolkblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blad (4) som spesielt er beregnet på mannfolk

mannhaftig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

om kvinne: som ligner mannfolk i utseende eller oppførsel

Nynorskordboka 14 oppslagsord

mannfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mannfolk ‘folk, menneske’

Tyding og bruk

Døme
  • eit vakse mannfolk;
  • mannfolka sat til bords

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot

ekte 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘ekteskapeleg, legitim’

Tyding og bruk

  1. som er det som det gjev seg ut for;
    Døme
    • ekte perler;
    • ekte konjakk;
    • dokumentet er ekte;
    • ein ekte Picasso
  2. Døme
    • ein ekte luring;
    • eit ekte mannfolk
  3. Døme
    • ekte kjærleik;
    • ein ekte ven
  4. eldre nemning for barn fødd i ekteskap;

Faste uttrykk

ukjuren

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ukjurne mannfolk

karmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kar(l)maðr

Tyding og bruk

mannemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

typisk mannfolk;
maskulin mann

karfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kar (1

Tyding og bruk

Døme
  • fleirtalet i kommunestyret er karfolk

mannfolkarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som er eller har vore typisk for mannfolk;

he-man

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊmæn

Opphav

av engelsk he ‘han’ og man ‘mann’

Tyding og bruk

maskulin mann;
retteleg mannfolk;