Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
981 treff

Bokmålsordboka 481 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
Artikkelside

manne

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppdra til en dyktig mann’; av mann

Faste uttrykk

  • manne opp
    sette mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg sammen
Artikkelside

kappekledd

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en kappekledd mann
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta;
    • plutselig ble alt svart for meg
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra søsrstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarte skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

gå under navnet/navn av

Betydning og bruk

bli kalt;
Sjå: navn
Eksempel
  • bygget går under navnet Diamanten;
  • en mann som går under navn av Hippien
Artikkelside

yngre

adjektiv

Opphav

kompartiv av ung; jamfør yngst

Betydning og bruk

  1. av lavere alder
    Eksempel
    • jeg er to år yngre enn deg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikke gammel;
    nokså ung
    Eksempel
    • en yngre mann
    • brukt som substantiv:
      • de yngre var også med
  3. som utgjør en tidlig fase i livet
    Eksempel
    • i sine yngre dager drev de med turn

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter navn; den yngste av to med samme navn (ofte far og sønn);
    forkortet d.y.
    • Ole Olsen den yngre
Artikkelside

døende

adjektiv

Betydning og bruk

som holder på å dø
Eksempel
  • en gammel og døende mann;
  • i dag er dette en døende industri
  • brukt som substantiv:
    • døende må få god pleie og smertelindring

Faste uttrykk

  • til sin døende dag
    til sin dødsdag;
    hele livet
    • dette vil jeg huske til min døende dag
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    • la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    • komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    • prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    • oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    • bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av vé; jamfør ve (3

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredløs mann
Artikkelside

Nynorskordboka 500 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside

manne

manna

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppsede til ein dyktig mann’; av mann

Tyding og bruk

hyre, skaffe mannskap til
Døme
  • manne ein båt

Faste uttrykk

  • manne opp
    setje mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg saman
    • han manna seg opp og sa eit klart nei
Artikkelside

overgitt

adjektiv

Opphav

av overgje

Tyding og bruk

  1. som har gjeve seg over;
    overgjeven (1), makteslaus
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein overgitt mann;
      • overgitte kvinner
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • han kjende seg overgitt;
      • dei kjende seg overgitt
  2. overgjeven (2), forundra, undren
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein overgitt lektor;
      • overgitte lektorar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • eg vart heilt overgitt då han sa det;
      • dei vart heilt overgitt då ho sa det
Artikkelside

seindradd, seindratt

adjektiv

Tyding og bruk

sein av seg;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein seindradd mann;
    • seindradde elevar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • mannen var seindradd;
    • elevane var seindradde
Artikkelside

nedslått

adjektiv

Opphav

av slå ned

Tyding og bruk

  1. slått saman eller ned;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein nedslått paraply;
      • sitje med nedslåtte auge
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • paraplyen er nedslått;
      • paraplyane er nedslått
  2. motlaus, vonbroten, oppgjeven;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein nedslått mann;
      • nedslåtte menn
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • han vart nedslått av dei dårlege karakterane;
      • elevane er heilt nedslått etter eksamen
Artikkelside

slegen

adjektiv

Opphav

av slå (2

Tyding og bruk

som er sett ut av spel;
overvelda;
Døme
  • han har vorte ein slegen mann;
  • dei slegne motstandarane;
  • eg vart slegen av angst;
  • dei vart slegne av undring
Artikkelside

handgjengen

adjektiv

Opphav

norrønt handgenginn

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: som har gått i teneste hos ein konge (eller annan hovding)
    Døme
    • kongen hadde dei handgjengne mennene kring seg
  2. som er ein trufast og pålitande tilhengjar eller medarbeidar
    Døme
    • han vart statministerens handgjengne mann
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår;
    Døme
    • året er inndelt i tolv månader;
    • i byrjinga av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • produksjonen har synt ei auke dette året
  2. tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • ho er 20 år gammal;
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra;
    • i unge år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
  3. år (3, 1) med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
    Døme
    • eit godt år for jordbruket
  4. tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang;
    jamfør skuleår (1)

Faste uttrykk

  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    etter som åra går;
    med alderen
    • bli klokere med åra;
    • ein blir ikkje yngre med åra
  • oppe i åra
    forholdsvis gammal
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammal
      • han er noko til års;
      • ein noko til års komen mann
    • til neste år
      • allereie til års kan de skje
  • år etter år
    i mange år;
    i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
  • år om anna
    eit og anna år
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    heile året
Artikkelside

økseskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft av tre som øksehovudet blir festa på

Faste uttrykk

  • god dag mann, økseskaft
    (etter eit norsk folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår
Artikkelside
Side 1 av 50