Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
79 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

lokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokal (2

Betydning og bruk

kortform av lokalbåt, lokalradio eller lignende
Eksempel
  • ta lokalen over fjorden;
  • høre nyheter på lokalen
Artikkelside

lokal 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av locus ‘sted’

Betydning og bruk

  1. som gjelder et avgrenset område eller sted
    Eksempel
    • lokale regnbyger;
    • de lokale myndighetene;
    • på lokalt plan;
    • klokka 20 lokal tid
  2. som er karakteristisk for et sted;
    Eksempel
    • den lokale kulturen;
    • lokale skikker
  3. brukt som substantiv: person som hører hjemme på et sted
    Eksempel
    • det var konflikter mellom soldatene og de lokale
Artikkelside

stedlig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller hører til et bestemt sted;
Eksempel
  • den stedlige ungdom;
  • de stedlige forhold
Artikkelside

stedbunden, stedbundet

adjektiv

Betydning og bruk

som er bundet eller knyttet til et bestemt sted;
lokal
Eksempel
  • hun er svært stedbunden;
  • stedbundne næringer
Artikkelside

selvråderett, sjølråderett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett som for eksempel en person eller et samfunn har til å rå over seg selv;
Eksempel
  • lokal selvråderett;
  • de har jobber med liten selvråderett
Artikkelside

bølge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bylgja, beslektet med ball (1 og belg; opprinnelig ‘noe svulmende’

Betydning og bruk

  1. hvelvet rygg (med tilsvarende søkk) som danner seg på overflaten av vann, og som synes å bevege seg bortover;
    Eksempel
    • bølgene slo mot stranda;
    • bølgene gikk høye som hus
  2. i overført betydning: noe som minner om en bølge (1, 1);
    noe som strømmer fram eller brer seg
    Eksempel
    • ha bølger i håret;
    • en bølge av hete slo mot oss;
    • en bølge av arrestasjoner;
    • ri på bølgen av nasjonale følelser;
    • den grønne bølge;
    • en ny bølge i fransk film;
    • bølgene etter revolusjonen
  3. i fysikk: det at en lokal tilstandsendring sprer seg i et medium
    Eksempel
    • elektromagnetiske bølger

Faste uttrykk

  • gå i bølger
    gå opp og ned
  • seile på bølgen den blå
    være til sjøs
Artikkelside

universaltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Greenwich middeltid;
GMT;
forkortet UT
Artikkelside

særavtale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lokal eller sentral tariffavtale som omfatter sprørsmål som ikke er regulert i hovedtariffavtalen
Artikkelside

tilstedeværelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være til stede (fysisk eller mentalt);
Eksempel
  • det er viktig for politiet med fysisk tilstedeværelse og lokal kunnskap;
  • en musiker med tilstedeværelse og utstråling
Artikkelside

økotype

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2

Betydning og bruk

  1. i økologi: lokal form av en plante- eller dyreart som er tilpasset naturforholdene på stedet
  2. i folkeminnevitenskap: lokal form av internasjonalt sagn eller eventyr
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

lokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lokal (2

Tyding og bruk

kortform av lokalbåt, lokalradio eller liknande
Døme
  • ta lokalen over fjorden;
  • høyre om saka på lokalen
Artikkelside

lokal 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av locus ‘stad’

Tyding og bruk

  1. avgrensa til eit visst område eller ein viss stad
    Døme
    • lokale regnbyer;
    • bygda treng eit lokalt sentrum;
    • på det lokale planet;
    • klokka 14 lokal tid
  2. som er særprega for ein stad;
    Døme
    • den lokale kulturen
  3. brukt som substantiv: person som høyrer heime på ein plass
    Døme
    • møte dei lokale på butikken
Artikkelside

stadleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til på ein stad;
Døme
  • staten yter ein sum som svarer til det stadlege tilskotet
Artikkelside

stadbunden

adjektiv

Tyding og bruk

som er knytt til ein viss stad;
lokal
Døme
  • han er særs stadbunden;
  • stadbundne planter
Artikkelside

oppsøkje, oppsøke

oppsøkja, oppsøka

verb

Tyding og bruk

sjå etter og finne;
Døme
  • oppsøkje gamle kjende;
  • oppsøkje advokat

Faste uttrykk

  • oppsøkjande verksemd
    det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er
    • drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat
Artikkelside

materiell 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av materiell (2

Tyding og bruk

  1. utstyr som reiskapar, maskinar og liknande
    Døme
    • militært materiell;
    • setje inn meir materiell på bussrutene
  2. hjelpemiddel til bruk i til dømes undervisning eller forsking
    Døme
    • samle materiell om lokal historie

Faste uttrykk

  • rullande materiell
    vogner på tog- eller trikkeskjener
Artikkelside

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  5. helse (1, 1), det å vere frisk
  6. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  7. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  8. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  9. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  10. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar
Artikkelside

bølgje 1, bylgje 1, bølge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bylgja, samanheng med ball (1 og belg; opphavleg ‘noko svellande’

Tyding og bruk

  1. kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter;
    Døme
    • storm og høge bølgjer;
    • bølgjene slo mot stranda
  2. i overført tyding: noko som minner om ei bølgje (1, 1);
    noko som strøymer fram eller breier seg
    Døme
    • teltduken gjekk i bølgjer i den harde vinden;
    • ha bølgjer i håret;
    • ei bølgje av grashopper;
    • den grøne bølgja;
    • ei bølgje av glede gjekk gjennom han;
    • saka skapte bølgjer i partiet;
    • bølgjene frå revolusjonen;
    • den nye bølgja i fransk film
  3. i fysikk: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
    Døme
    • elektromagnetiske bølgjer

Faste uttrykk

  • gå i bølgjer
    gå opp og ned
  • segle på bølgja den blå
    vere til sjøs
Artikkelside

vertsmaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

datamaskin som ein terminal (2) eller ein lokal datamaskin er knytt til
Artikkelside

vêrmelding, vermelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • lokal vêrmelding
Artikkelside
Side 1 av 5