Bokmålsordboka
belg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en belg | belgen | belger | belgene |
Opphav
norrønt belgrBetydning og bruk
- (pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
- del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
Eksempel
- belgen på et orgel;
- dra belgen på trekkspillet
- noe som ligner en belg (2)
Eksempel
- belgen på et gammelt fotografiapparat
- kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
- midtstykke i en trål (1