Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
642 treff

Bokmålsordboka 316 oppslagsord

leve 2

verb

Opphav

norrønt lifa

Betydning og bruk

  1. ha liv;
    være til;
    jamfør levende (1)
    Eksempel
    • leve lenge;
    • visse insekter lever bare én sommer;
    • hun levde for hundre år siden
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Eksempel
    • ikke ha noe å leve av;
    • jeg må leve på diett;
    • de lever på trygd;
    • de levde for under 100 kroner dagen
  3. være i en viss tilstand eller på et visst sted;
    ha det på en viss måte;
    Eksempel
    • jeg kan leve lenge på den gode opplevelsen;
    • leve lykkelig;
    • de lever i utlandet nå;
    • vi har levd i overflod
  4. stelle seg;
    oppføre seg
    Eksempel
    • de lever farlig;
    • arbeidstakerne må leve opp til visse krav
  5. være aktuell;
    bli stående;
    Eksempel
    • Ibsens dramaer vil fortsette å leve;
    • minnet om ham vil leve videre
  6. brukt i hilsener
    Eksempel
    • lev vel!
  7. brukt i ønske eller utrop
    Eksempel
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får se
    den som lever lenge nok, vil få vite hvordan det går;
    det vil framtiden vise
  • leve av/på luft og kjærlighet
    leve uten materielle goder
    • dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet;
    • studentene levde av luft og kjærlighet
  • leve for noe/noen
    ofre seg for noe eller noen
    • hun lever for jobben;
    • sykepleierne levde for pasientene
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøste seg med at det vil bli bra i framtiden
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • leve med
    finne seg i;
    tåle
    • du må bare leve med at jeg er rotete
  • leve med i
    engasjere seg i
  • leve opp
    nå voksen alder
  • leve på noen
    la noen andre forsørge seg
    • han har levd på moren de siste årene
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • leve sammen
    bo sammen (og ha seksuelt samliv)
    • de har levd sammen i mange år
  • leve ut
    få utløp for, for eksempel et behov;
    realisere
    • leve ut aggresjonen sin;
    • leve ut kjønnsidentiteten sin
  • lære så lenge en lever
    stadig lære noe nytt i livet;
    aldri bli utlært
Artikkelside

leve 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ønske om et godt og langt liv
Eksempel
  • avslutte talen med et leve for jubilanten
Artikkelside

i tukt og ære

Betydning og bruk

på sømmelig vis;
Se: ære, tukt
Eksempel
  • forsøke å leve i tukt og ære
Artikkelside

i tråd med

Betydning og bruk

i samsvar med;
i henhold til, som følge av;
Se: tråd
Eksempel
  • leve i tråd med egne verdier;
  • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
Artikkelside

tukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tykt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. streng oppdragelse eller atferdsnorm fra forelder eller annen formynder;
    Eksempel
    • holde streng tukt;
    • bli holdt under kirkens tukt;
    • bøye seg for foreldrenes tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppslig straff
    Eksempel
    • bli utsatt for tukt;
    • på den tiden var det vanlig å praktisere tukt

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømmelig vis
    • forsøke å leve i tukt og ære
  • ikke ta tukt
    ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
  • med tukt å melde
    ærlig talt;
    når sant skal sies
    • med tukt å melde var det ganske kjedelig
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller annet materiale
    Eksempel
    • træ tråd i nålen;
    • spinne en tråd av ull
  2. sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
    jamfør rød tråd
    Eksempel
    • trekke tråder mellom ulike epoker;
    • det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget

Faste uttrykk

  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnere;
    promiskuøs
  • løs tråd
    uoppklart omstendighet eller spor
    • drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
    • etterforskningen har mange løse tråder
  • miste tråden
    gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
    • miste tråden i foredraget
  • på tråden
    i andre enden i en telefonsamtale
    • ha farfar på tråden
  • samle trådene
    sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
    • samle trådene i etterforskningen;
    • nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    begynne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden fra forrige møte;
    • artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • uten en tråd
    helt naken
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

det søte liv

Betydning og bruk

(etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus;
Se: søt
Eksempel
  • leve det søte liv;
  • drømmen om det søte liv
Artikkelside

sølibatkrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

krav (særlig innenfor den katolske kirke) om at geistlige skal leve i sølibat
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

Nynorskordboka 326 oppslagsord

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
    • paret levde av luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane;
    • dei levde for kunsten
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært
Artikkelside

leve 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ynske om eit godt og langt liv
Døme
  • ho avslutta tala si med eit leve for jubilanten
Artikkelside

i tukt og ære

Tyding og bruk

på sømeleg vis;
Sjå: tukt, ære
Døme
  • leve i tukt og ære
Artikkelside

i tråd med

Tyding og bruk

i samvar med;
som følgje av;
Sjå: tråd
Døme
  • leve i tråd med eigne verdiar;
  • vedtaket er heilt i tråd med reglane
Artikkelside

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
    Døme
    • halde streng tukt;
    • følgje militær tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
    Døme
    • få tukt i barndomen;
    • før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømeleg vis
    • leve i tukt og ære
  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
  • med tukt å melde
    ærleg tala;
    i sanning
    • med tukt å melde var filmen ganske keisam
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

det søte livet

Tyding og bruk

(etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus;
Sjå: søt
Døme
  • leve det søte livet;
  • draumen om det søte livet
Artikkelside

sølibatkrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krav (særleg i den katolske kyrkja) om at geistlege skal leve i sølibat
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

sølibat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomlalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’

Tyding og bruk

  1. plikt til å leve ugift (særleg for katolske prestar)
  2. det å vere seksuelt fråhaldande;
    det å halde seg frå å ha sex
    Døme
    • han levde i frivillig sølibat
Artikkelside
Side 1 av 33