Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
96 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

leite 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som lete

Faste uttrykk

  • leite på
    plage, slite, være slitsom
    • trafikkstøy leiter på mange mennesker
Artikkelside

lete, leite 3

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘se, skue’

Betydning og bruk

søke, prøve å finne;
se etter noe
Eksempel
  • lete etter nøklene;
  • lete etter ordene;
  • vi har lett overalt;
  • maken til jente skal en lete lenge etter;
  • lete opp et godt bærsted;
  • lete fram gamle fotografier;
  • lete seg fram til riktig husnummer
Artikkelside

leite 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leiti; av leit

Betydning og bruk

Eksempel
  • ved det leitet
Artikkelside

leite på

Betydning og bruk

plage, slite, være slitsom;
Se: leite
Eksempel
  • trafikkstøy leiter på mange mennesker
Artikkelside

lit 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (1

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpen kom i siste liten
Artikkelside

kveldsleite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tid på kvelden;
jamfør leite (1
Artikkelside

nonsleite

substantiv intetkjønn

Opphav

av non og leite (1

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 89 oppslagsord

leite 2

leita

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘sjå, skode’

Tyding og bruk

  1. sjå etter noko, prøve å finne;
    velje ut;
    Døme
    • leite etter noko;
    • leite noko fram;
    • leite noko opp;
    • leite etter bær;
    • leite seg ein kjepp;
    • leite seg fram
  2. Døme
    • leite nokon med noko

Faste uttrykk

  • leite på
    ta på, røyne på, slite
    • det leitar på å stå krokete;
    • det leitar på auga
  • leite seg
    røyne seg
Artikkelside

leite 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leiti; av leit

Tyding og bruk

  1. omtrentleg tidspunkt (1)
    Døme
    • i går ved dette leitet
  2. høg stad i synsranda;
    bakkehøgd med god utsyn
Artikkelside

spore 3

spora

verb

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor
    Døme
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende
  3. bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
    Døme
    • spore ei postsending;
    • dei spora mobiltelefonen til den sakna
  4. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    • gå av sporet (1
      • toget har spora av
    • kome over på noko heilt anna
      • diskusjonen spora av
  • spore opp
    leite etter og finne;
    oppspore
Artikkelside

spore opp

Tyding og bruk

leite etter og finne;
Sjå: spore
Artikkelside

oppspore

oppspora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

kome på sporet av;
leite etter og finne;
Artikkelside

stadsans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sans eller evne til å kjenne seg att eller leite seg fram på ein stad
Døme
  • mor mi har ikkje stadsans og går seg ofte vill
Artikkelside

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring
Artikkelside

talentspeiding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leite etter nye talent (2, 2);
Artikkelside

talentjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leite etter nye talent (2, 2)
Døme
  • klubben er stadig på talentjakt
Artikkelside

sparekniv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innsparing av (offentlege) utgifter;
nedskjering
Døme
  • bruke sparekniven;
  • svinge sparekniven;
  • det offentlege må fram med sparekniven;
  • kommunane må leite fram sparekniven
Artikkelside
Side 1 av 9