Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
150 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
Artikkelside

gjøre noen til narr

Betydning og bruk

gjøre noen til latter;
drive gjøn med noen;
Se: narr
Artikkelside

bryte ut

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. gi uttrykk for følelser
    Eksempel
    • de brøt ut i latter
  2. bli synlig;
    gjøre seg gjeldende
    Eksempel
    • eksemen bryter ut;
    • det brøt ut streik
  3. komme seg ut av
    Eksempel
    • bryte ut av ekteskapet
Artikkelside

knekke sammen

Betydning og bruk

bryte eller falle sammen;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke sammen i gråt;
  • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

homerisk latter

Betydning og bruk

rungende, langvarig latter (slik som gudenes latter skildres hos Homer);
Artikkelside

glatte over

Betydning og bruk

Se: glatte
  1. gjøre glatt;
    jevne ut
    Eksempel
    • han glatter over håret med hendene
  2. gjøre strid, uenighet, motsetninger, forskjeller eller lignende mindre;
    bagatellisere, mildne
    Eksempel
    • glatte over uenighetene;
    • hun prøvde å glatte over krangelen med latter
Artikkelside

boblende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det boblende vannet
  2. glad og livlig;
    sprudlende
    Eksempel
    • en boblende latter;
    • være full av boblende overskudd
    • brukt som adverb:
      • være boblende glad
Artikkelside

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv:
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)
Artikkelside

befriende

adjektiv

Uttale

befriˊene

Opphav

av befri

Betydning og bruk

som letter stemningen;
oppløftende
Eksempel
  • en befriende latter;
  • en befriende følelse
  • brukt som adverb:
    • være befriende ærlig;
    • talen virket befriende på forsamlingen
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; same opphav som lått (1

Tyding og bruk

  1. det å le;
    Døme
    • bryte ut i latter;
    • ein hjarteleg latter;
    • det er ikkje langt mellom latter og gråt;
    • latteren sit laust
  2. noko som ein ler av
    Døme
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjere seg til latter
    dumme seg ut
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
Artikkelside

narr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Døme
    • ein innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjere narr av
    ape med, spotte (nokon)
  • gjere nokon til narr
    gjere nokon til latter;
    drive gjøn med nokon
  • halde nokon for narr
    lure nokon
Artikkelside

lått 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samanheng med le (3

Tyding og bruk

  1. det å le;
    ytring eller lyd ein kjem med når noko er morosamt;
    Døme
    • setje i ein lått;
    • breste i lått;
    • få seg ein god lått;
    • bli full av lått
  2. noko som ein ler av
    Døme
    • dei er til lått for alle

Faste uttrykk

  • bli til lått
    dumme seg ut
  • gjere seg til lått
    dumme seg ut
  • kome på låtten
    byrje å le
  • løyse låtten
    få nokon til å le
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

klinge 2

klinga

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringje med klokke’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje klang;
    lyde melodisk
    Døme
    • klokka klang;
    • instrumenta kling i lag
  2. om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
    • brukt som adjektiv
      • ein klingande latter
  3. ha ein viss språktone
    Døme
    • klingande hallingmål
  4. høyrast ut som;
    gje inntrykk av
    Døme
    • det kling russisk
  5. lyde særmerkt eller slåande
    Døme
    • eit namn som kling godt

Faste uttrykk

Artikkelside

forgå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for

Tyding og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til inkjes;
    ta slutt, kverve, døy
    Døme
    • himmel og jord skal forgå;
    • eg forgår av latter
  2. få makta over;
    plage hardt
    Døme
    • sorga forgjekk han

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
    misfare seg;
    synde
    • forgå seg mot regelverket;
    • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny
Artikkelside

vinnande

adjektiv

Opphav

av vinne (3

Tyding og bruk

om person eller åtferd: som gjev positivt inntrykk;
Døme
  • ein vinnande latter;
  • ho hadde eit vinnande vesen
Artikkelside

tvungen

adjektiv

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. lovfesta, påboden, obligatorisk;
    Døme
    • tvungen skulegang;
    • tvungen lønsnemnd;
    • eit tvunge samarbeid
  2. Døme
    • ein tvungen latter;
    • dei tvungne smila;
    • ho rørte seg på ein tvungen måte
Artikkelside
Side 1 av 11