Bokmålsordboka
humre
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å humre | humrer | humra | har humra | humr!humre! |
| humret | har humret | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| humra + іменник | humra + іменник | den/det humra + іменник | humra + іменник | humrende |
| humret + іменник | humret + іменник | den/det humrede + іменник | humrede + іменник | |
| den/det humrete + іменник | humrete + іменник | |||
Походження
beslektet med humle (1Значення та вживання
- om hest: knegge dempet med lukket munn
Приклад
- hestene humret mot oss da vi kom i stalldøra
- om folk: le dempet
Приклад
- karene humrer og ler