Bokmålsordboka
narr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en narr | narren | narrer | narrene |
Opphav
tyskBetydning og bruk
- om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
- som etterledd i ord som
- hoffnarr
- person som andre ler av
Eksempel
- en innbilsk narr
- spøk, ap (2
- som etterledd i ord som
- aprilsnarr
Faste uttrykk
- gjøre narr avhåne, spotte (noen)
- gjøre noen til narrgjøre noen til latter;
drive gjøn med noen - holde noen for narrlure noen