Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
227 результатів
Словник букмола
110
oppslagsord
lån
1
I
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lǫn
‘dunge’,
jamfør
færøysk
lon
‘lang bygning’
Значення та вживання
stabel av stokker, kornband
eller lignende
lang (låve)bygning
langstrakt våningshus med flere rom og med mer enn én etasje
Сторінка статті
lån
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lán
,
samme opprinnelse som
len
;
beslektet
med
leie
(
1
I)
Значення та вживання
det å låne
Приклад
takk for
lånet
!
noe som er lånt, særlig penger
Приклад
ta opp et
lån
;
betale ned på
lånet
;
landet fikk innvilget et stort lån
;
maleriene var et lån
som etterledd i ord som
boliglån
forbrukslån
studielån
ord, uttrykk eller annet kulturelt element som er hentet utenfra og tatt opp i språket eller kulturen
Приклад
ordet ‘kjendis’ er et
lån
fra svensk
Фіксовані вирази
ha/få til låns
låne noe for en periode
hun har bilen til låns
;
vi fikk bøkene til låns
være til låns
være mulig å låne for en periode
smykkene var bare til låns
Сторінка статті
låne
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Значення та вживання
få noe til bruk en viss tid
Приклад
låne
penger
;
låne
bøker på biblioteket
;
hun lånte bilen av moren sin
i overført betydning
: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
Приклад
ordet er lånt fra engelsk
;
bandet låner elementer fra jazzen
i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
Приклад
5 minus 9 går ikke, så vi må
låne
fra tallet foran
la noen få bruke noe en viss tid
Приклад
kan du
låne
meg en tier?
hun
lånte
bort sykkelen sin
;
bankene
låner
ut penger
;
låne
navnet sitt til et opprop
Фіксовані вирази
låne øre til
høre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
Сторінка статті
nominell rente
Значення та вживання
rente på lån per år, uten at gebyrer og andre utgifter er regnet med
;
til forskjell fra
effektiv rente
;
Se:
nominell
,
rente
Сторінка статті
effektiv rente
Значення та вживання
rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader
;
til forskjell fra
nominell rente
;
Se:
effektiv
,
rente
Сторінка статті
trønderlån
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
langstrakt våningshus som er typisk for Trøndelag
;
jamfør
lån
(
1
I
, 3)
Сторінка статті
tredjeprioritetslån
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
lån der långiver har
tredjeprioritet
til pant
Сторінка статті
betjene
дієслово
Показати відмінювання
Вимова
betjeˊne
Походження
etter
tysk
bedienen
;
av
tjene
Значення та вживання
gi service eller hjelp
;
ekspedere
Приклад
betjene
kundene
;
betjene seg selv
ivareta driften
;
bruke
,
passe
(
4
IV)
,
operere
(3)
Приклад
maskinen er enkel å
betjene
;
ha kompetanse til å betjene utstyret
brukt som adjektiv:
ei betjent hytte
;
bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
;
nedbetale
Приклад
ikke ha større lån enn en kan
betjene
Фіксовані вирази
betjene seg av
nytte, bruke
Сторінка статті
ta opp
Значення та вживання
Se:
ta
gi plass til (på skole)
Приклад
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
Приклад
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
Приклад
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
Сторінка статті
sette i pant
Значення та вживання
stille som sikkerhet for et lån
;
være pantsatt
;
Se:
pant
Приклад
de satte skogen i pant for et lån
Сторінка статті
Словник нюношка
117
oppslagsord
lån
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lǫn
‘dunge’,
jamfør
færøysk
lon
‘lang bygning’
Значення та вживання
oppstabla hop av stokkar, kornband
eller liknande
lang (løe)bygning
langstrekt våningshus med fleire rom og med meir enn éin etasje
Сторінка статті
lån
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lán
,
same opphav som
len
;
samanheng med
leige
(
2
II)
Значення та вживання
det å låne
Приклад
takk for lånet!
noko som er lånt, særleg pengar
Приклад
ta opp lån
;
betale ned eit lån
;
betale renter på lånet
;
banken ytte eit lån til prosjektet
som etterledd i ord som
bustadlån
forbrukslån
studielån
ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
Приклад
ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk
Фіксовані вирази
ha/få til låns
låne noko for ein periode
ho har bilen til låns
;
ein kan få kjolen til låns
vere til låns
vere mogleg å låne for ein periode
skiutstyret er til låns
Сторінка статті
låne
låna
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Значення та вживання
få noko til bruk ei viss tid
Приклад
låne pengar
;
låne bøker på biblioteket
;
ho lånte bilen av mor si
hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
Приклад
ordet er lånt frå engelsk
;
låne eit omgrep frå økonomien
i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
Приклад
5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
la nokon få bruke noko ei viss tid
Приклад
låne nokon noko
;
ho lånte bort sykkelen sin
;
bankane låner ut pengar
;
låne namnet sitt til eit opprop
Фіксовані вирази
låne øyre til
høyre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
Сторінка статті
trønderlån
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
langstrekt våningshus som er særmerkt for Trøndelag
;
jamfør
lån
(
1
I
, 3)
Сторінка статті
tredjeprioritetslån
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
lån der långjevar har
tredjeprioritet
til pant
Сторінка статті
ta
,
take
taka
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
taka
Значення та вживання
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Приклад
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Приклад
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Приклад
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Приклад
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Приклад
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Приклад
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Приклад
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Приклад
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Приклад
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Приклад
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Приклад
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Приклад
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Приклад
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Приклад
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Приклад
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Приклад
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Приклад
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Приклад
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Приклад
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Приклад
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Приклад
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Приклад
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Приклад
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Приклад
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Приклад
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Фіксовані вирази
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Сторінка статті
øyre
2
II
,
øyra
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
eyra
n
Значення та вживання
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Приклад
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Приклад
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Приклад
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Приклад
øyra på ei gryte
Фіксовані вирази
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje ville høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Сторінка статті
yte
2
II
yta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ýta
‘skuve, setje ut’
;
av
ut
Значення та вживання
la nokon få
;
gje, betale
Приклад
yte nokon rettferd
;
yte tenester
;
yte lån
;
yte hjelp
;
yte skatt
prestere, klare, utføre
Приклад
yte sitt beste i konkurransen
;
han hadde ytt godt arbeid i laget
;
motoren yter 70 hk
skuve, støyte
Приклад
yte på seg
;
han ytte seg fram med to stavar
;
han vart ytt av krakken
la gå frå seg
;
avhende, selje
Приклад
yte frå seg garden
;
har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
Фіксовані вирази
yte seg med
kvitte seg med
han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
ytt som bytt
hipp som happ
Сторінка статті
rente
2
II
renta
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
betale rente for
Приклад
rente eit lån
Фіксовані вирази
rente seg
gje rente
;
forrente seg
Сторінка статті
rente
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
renta
,
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
reddere
‘gje igjen’
Значення та вживання
inntekt i prosent av kapital som er lånt ut
eller
sett i bank
Приклад
få renter av sparepengane
prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
Приклад
ei rente på 4 prosent pro anno
;
betale renter og avdrag
inntekt
,
innkome
som etterledd i ord som
grunnrente
livrente
Фіксовані вирази
effektiv rente
rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader
;
til skilnad frå
nominell rente
gje att med renter
reagere kraftig
nominell rente
rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med
;
til skilnad frå
effektiv rente
Сторінка статті
1
2
3
…
12
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
12
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100