Розширений пошук

227 результатів

Словник букмола 110 oppslagsord

lån 1

іменник чоловічий або жіночий

Походження

norrønt lǫn ‘dunge’, jamfør færøysk lon ‘lang bygning’

Значення та вживання

  1. stabel av stokker, kornband eller lignende
  2. lang (låve)bygning
  3. langstrakt våningshus med flere rom og med mer enn én etasje

lån 2

іменник середній

Походження

norrønt lán, samme opprinnelse som len; beslektet med leie (1

Значення та вживання

  1. det å låne
    Приклад
    • takk for lånet!
  2. noe som er lånt, særlig penger
    Приклад
    • ta opp et lån;
    • betale ned på lånet;
    • landet fikk innvilget et stort lån;
    • maleriene var et lån
  3. ord, uttrykk eller annet kulturelt element som er hentet utenfra og tatt opp i språket eller kulturen
    Приклад
    • ordet ‘kjendis’ er et lån fra svensk

Фіксовані вирази

  • ha/få til låns
    låne noe for en periode
    • hun har bilen til låns;
    • vi fikk bøkene til låns
  • være til låns
    være mulig å låne for en periode
    • smykkene var bare til låns

låne

дієслово

Походження

norrønt lána; jamfør lån (2

Значення та вживання

  1. få noe til bruk en viss tid
    Приклад
    • låne penger;
    • låne bøker på biblioteket;
    • hun lånte bilen av moren sin
  2. i overført betydning: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
    Приклад
    • ordet er lånt fra engelsk;
    • bandet låner elementer fra jazzen
  3. i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
    Приклад
    • 5 minus 9 går ikke, så vi må låne fra tallet foran
  4. la noen få bruke noe en viss tid
    Приклад
    • kan du låne meg en tier?
    • hun lånte bort sykkelen sin;
    • bankene låner ut penger;
    • låne navnet sitt til et opprop

Фіксовані вирази

  • låne øre til
    høre velvillig på
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid

nominell rente

Значення та вживання

rente på lån per år, uten at gebyrer og andre utgifter er regnet med;
til forskjell fra effektiv rente;

effektiv rente

Значення та вживання

rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
til forskjell fra nominell rente;

trønderlån

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

langstrakt våningshus som er typisk for Trøndelag;
jamfør lån (1, 3)

tredjeprioritetslån

іменник середній

Значення та вживання

lån der långiver har tredjeprioritet til pant

betjene

дієслово

Вимова

betjeˊne

Походження

etter tysk bedienen; av tjene

Значення та вживання

  1. gi service eller hjelp;
    Приклад
    • betjene kundene;
    • betjene seg selv
  2. ivareta driften;
    Приклад
    • maskinen er enkel å betjene;
    • ha kompetanse til å betjene utstyret
    • brukt som adjektiv:
      • ei betjent hytte;
      • bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
  3. betale renter og avdrag (på gjeld, lån);
    Приклад
    • ikke ha større lån enn en kan betjene

Фіксовані вирази

  • betjene seg av
    nytte, bruke

ta opp

Значення та вживання

Se: ta
  1. gi plass til (på skole)
    Приклад
    • ta opp elever
  2. skaffe seg ved å låne
    Приклад
    • ta opp lån
  3. legge fram (en sak eller lignende)
    Приклад
    • ta opp noe til drøfting;
    • ta opp problemet med ledelsen
  4. gjøre opptak av lyd eller bilde

sette i pant

Значення та вживання

stille som sikkerhet for et lån;
være pantsatt;
Se: pant
Приклад
  • de satte skogen i pant for et lån

Словник нюношка 117 oppslagsord

lån 1

іменник жіночий

Походження

norrønt lǫn ‘dunge’, jamfør færøysk lon ‘lang bygning’

Значення та вживання

  1. oppstabla hop av stokkar, kornband eller liknande
  2. lang (løe)bygning
  3. langstrekt våningshus med fleire rom og med meir enn éin etasje

lån 2

іменник середній

Походження

norrønt lán, same opphav som len; samanheng med leige (2

Значення та вживання

  1. det å låne
    Приклад
    • takk for lånet!
  2. noko som er lånt, særleg pengar
    Приклад
    • ta opp lån;
    • betale ned eit lån;
    • betale renter på lånet;
    • banken ytte eit lån til prosjektet
  3. ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
    Приклад
    • ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk

Фіксовані вирази

  • ha/få til låns
    låne noko for ein periode
    • ho har bilen til låns;
    • ein kan få kjolen til låns
  • vere til låns
    vere mogleg å låne for ein periode
    • skiutstyret er til låns

låne

låna

дієслово

Походження

norrønt lána; jamfør lån (2

Значення та вживання

  1. få noko til bruk ei viss tid
    Приклад
    • låne pengar;
    • låne bøker på biblioteket;
    • ho lånte bilen av mor si
  2. hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
    Приклад
    • ordet er lånt frå engelsk;
    • låne eit omgrep frå økonomien
  3. i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
    Приклад
    • 5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
  4. la nokon få bruke noko ei viss tid
    Приклад
    • låne nokon noko;
    • ho lånte bort sykkelen sin;
    • bankane låner ut pengar;
    • låne namnet sitt til eit opprop

Фіксовані вирази

  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • på lånt tid
    med svært lite tid som står att
    • leve på lånt tid

trønderlån

іменник жіночий

Значення та вживання

langstrekt våningshus som er særmerkt for Trøndelag;
jamfør lån (1, 3)

tredjeprioritetslån

іменник середній

Значення та вживання

lån der långjevar har tredjeprioritet til pant

ta, take

taka

дієслово

Походження

norrønt taka

Значення та вживання

  1. gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
    fate
    Приклад
    • ta tauet;
    • ho tok hardt i guten;
    • ta boka frå bordet;
    • han tek fram koppane;
    • du må ta veska opp frå golvet
  2. fange;
    få tak i
    Приклад
    • ta laksen i garn;
    • ho tok fisk på snøre;
    • dei har teke tjuven;
    • ta nokon til fange
  3. eigne til seg;
    skaffe, hente;
    krevje;
    stjele
    Приклад
    • ta lærdom av noko;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut av banken;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • banken tok høg rente;
    • ta 650 kroner for turen;
    • ta lommeboka frå nokon
  4. få makt over;
    tvinge til seg;
    erobre
    Приклад
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • generalane har teke makta i landet;
    • dei tok over styret;
    • ta roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne fleire gonger
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Приклад
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • vi skal ta grisen i morgon
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Приклад
    • nabohuset tek sola;
    • han tok luven frå konkurrentane;
    • ta blindtarmen
  7. føre inn i ein ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Приклад
    • sinnet tok han;
    • gråten tek henne
  8. kome borti;
    røre, nå
    Приклад
    • ikkje ta på den nymåla veggen!
    • ta seg på kneet;
    • det gjer vondt å ta på såret;
    • vatnet er for varmt å ta i;
    • ho tok varsamt på handa hans;
    • ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
    • flyet tek bakken;
    • dei tok land lengst mot nord;
    • bordet tok i veggen
  9. verke på ei overflate;
    kjennast, merkast;
    røyne
    Приклад
    • høvelen tek dårleg;
    • dei nye skoa tek over rista;
    • vinden tok godt;
    • det tek i knea;
    • sjukdomen tok på han;
    • arbeidet tek på kreftene
  10. føre til eit visst resultat;
    lage
    Приклад
    • ta knekken på nokon
  11. gjere ei oppgåve;
    lage;
    fotografere
    Приклад
    • ta oppvasken;
    • ta ei avskrift;
    • ho tok eit bilete
  12. ha evne til å greie;
    meistre
    Приклад
    • båten tek sjøen lett
  13. vinne, oppnå
    Приклад
    • ta gullmedalje;
    • ta stikk
  14. bruke
    Приклад
    • ta noko som mønster;
    • dei tok tida til hjelp;
    • ta noko i bruk
  15. velje mellom fleire alternativ;
    plukke ut
    Приклад
    • eg tek den grå dressen;
    • han tok parti for dei svake;
    • ta nokon som vitne;
    • ta nokon i lære
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
    Приклад
    • ta tran;
    • ho tek seg ein matbit
  17. Приклад
    • ta temperaturen;
    • skreddaren tok mål
  18. ha ei viss utstrekning i tid eller rom
    Приклад
    • det tok lang tid;
    • møblar som tek stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Приклад
    • spannet tek to liter;
    • ferja kan ta 80 bilar
  20. gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
    Приклад
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • han tok trappa i eitt byks;
    • ho tek båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • ta toget;
    • dei tok bussen til byen
  21. reagere eller oppfatte på ein viss måte;
    forstå, tolke
    Приклад
    • han tok det bra;
    • dei tok det med fatning;
    • dei tek det tungt;
    • ta noko på alvor;
    • du tek feil;
    • ta noko bokstavleg;
    • ta nokon med det gode;
    • ho tok forklaringa raskt;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
  22. brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
    setje i verk ei viss handling
    Приклад
    • ta mot til seg;
    • ta seg saman;
    • ta til vitet;
    • ta ordet;
    • ta ei avgjerd;
    • ta sjansen;
    • ta til nåde;
    • ta i eid;
    • ta ansvaret for noko;
    • ta skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta hemn;
    • ta avskil;
    • ta eksamen;
    • ta seg ein tur;
    • ta seg til noko;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
    utvikle
    Приклад
    • ta form;
    • ta koking;
    • ta eld;
    • treet har teke skade av tørken;
    • ta ende
  24. brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
    Приклад
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
  25. i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
    krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Приклад
    • eit verb som tek objekt;
    • nokre verb tek dativ på tysk

Фіксовані вирази

  • ta att
    • nå att;
      innhente;
      ta igjen (1)
      • dei tok meg att i bakken
    • gjere motstand;
      hemne;
      ta igjen (2)
      • han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta igjen (3)
      • ta att det tapte
  • ta av
    • fjerne (frå)
      • ta av loket;
      • ho tok av kåpa;
      • lensmannen vart teken av saka
    • gje ly, gje livd;
      live (4, 1)
      • ta av for vinden
    • spakne
      • vinden tok av utover dagen
    • gå ned i vekt
      • han har teke av i det siste
    • byrje å stige kraftig;
      nå store høgder
      • salet av el-bilar har teke av
    • leggje til side;
      halde av;
      reservere
      • ta av ei vare til nokon
    • lette frå bakken
      • flyet tok av
    • vike av frå ei retning
      • dei har teke av frå hovudvegen
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorleg med
      • mora tok guten for seg
    • forsyne seg godt
      • han tek for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • boka tek for seg historia til menneska
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    • gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • ho tek imot ballen;
      • ta imot helsinga
    • ynskje velkomen (og sleppe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tek imot mykje kjeft
  • ta med
    • føre med seg;
      la få vere med
      • ho tok med seg sekken;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i ein heilskap;
      ta omsyn til;
      rekne med
      • ho har teke med seg mange erfaringar
  • ta opp
    • gje plass til (på skule)
      • ta opp studentar
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • leggje fram (ei sak eller liknande);
      fremje
      • ta opp saka til drøfting;
      • ta opp problema
    • gjere opptak av lyd eller bilete
  • ta over
    • ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
      • dei skal ta over butikken
    • ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
      • ta over som finansminister
    • kome i staden for
      • asfalt tok over for grus på vegane
  • ta på
    føre med seg slit og strev;
    tære på;
    røyne
    • det tek på å drive butikk aleine
  • ta på seg
    • kle på seg
    • vere villig til å ta ansvar for
      • ta på seg ei oppgåve
  • ta seg
    bli drektig
    • hoppa tok seg
  • ta seg av
    • gjere, utføre
      • ho tok seg av førebuingane
    • ha omsorg for
      • ta seg av gamle og sjuke
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i;
    finne feste
    • han måtte ta seg for med handa
  • ta seg fram
    flytte seg framover
    • ta seg fram i ukjent lende
  • ta seg inn
    • kome seg inn
      • nokon hadde teke seg inn i bygget
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
  • ta seg opp
    • bli betre;
      rette seg
    • bli sterkare;
      auke
      • vinden tek seg opp
  • ta seg til
    (byrje å) gjere;
    gå i gang
    • kva skal eg ta meg til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytste
    • arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
      synast
      • dette tek seg dårleg ut
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller liknande)
      • ta ut pengar;
      • ho har teke ut ferie i juli
    • velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
      • ta ut laget
    • skaffe offentleg kunngjering om
      • ta ut separasjon;
      • ta ut tiltale

øyre 2, øyra

іменник середній

Походження

norrønt eyra n

Значення та вживання

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Приклад
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Приклад
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Приклад
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Приклад
    • øyra på ei gryte

Фіксовані вирази

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra

yte 2

yta

дієслово

Походження

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Значення та вживання

  1. la nokon få;
    gje, betale
    Приклад
    • yte nokon rettferd;
    • yte tenester;
    • yte lån;
    • yte hjelp;
    • yte skatt
  2. prestere, klare, utføre
    Приклад
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk
  3. skuve, støyte
    Приклад
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han vart ytt av krakken
  4. la gå frå seg;
    avhende, selje
    Приклад
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det

Фіксовані вирази

  • yte seg med
    kvitte seg med
    • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
  • ytt som bytt
    hipp som happ

rente 2

renta

дієслово

Значення та вживання

betale rente for
Приклад
  • rente eit lån

Фіксовані вирази

rente 1

іменник жіночий

Походження

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Значення та вживання

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Приклад
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Приклад
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Фіксовані вирази

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente