Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

krem

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk crème ‘fløte’

Betydning og bruk

  1. tykt skum av pisket fløte
    Eksempel
    • få jordbær med krem til dessert
  2. blanding av fløte, sukker, egg eller andre ingredienser, brukt som dessert, kakefyll eller lignende
    Eksempel
    • varm opp over svak varme til kremen tykner
  3. i overført betydning: det beste av noe
    Eksempel
    • kremen av norske artister
  4. salvelignende smøre- eller pussemiddel
    Eksempel
    • smør litt krem på den tørre huden
Artikkelside

tilsløre

verb

Betydning og bruk

holde skjult;
Eksempel
  • tilsløre sannheten

Faste uttrykk

  • tilslørte bondepiker
    dessert av brunet brødrasp, eplemos og krem lagt lagvis
Artikkelside

maske 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; trolig fra arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstner’

Betydning og bruk

  1. løst dekke som skal skjule eller dekke hele eller deler av ansiktet
    Eksempel
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Eksempel
    • ikle seg støvler, vernedrakt, maske og doble hansker
  3. ferdigsminket skuespilleransikt
    Eksempel
    • en vellykket maske
  4. lag av krem eller lignende som skal ligge på ansiktet en viss tid for å rense eller fukte huden;
    Eksempel
    • legge en maske
  5. (gips)avstøpning av et ansikt

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • holde maska
    ikke røpe hva en føler eller tenker
  • kaste maska
    vise sitt sanne jeg
  • stiv i maska
    uttrykksløs
  • stram i maska
    morsk
    • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

gni

verb

Opphav

norrønt gniða

Betydning og bruk

stryke fram og tilbake på noe med et visst trykk;
massere, polere
Eksempel
  • gni huden inn med krem;
  • gni noe blankt;
  • gni på en flekk

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig gjenta noe som er ubehagelig for mottageren
    • må du virkelig gni det inn?
  • gni seg i hendene
    være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
  • gni seg i øynene
    ikke tro det en ser
Artikkelside

vispe

verb

Betydning og bruk

  1. røre med raske bevegelser i noe med visp (1, 1);
    Eksempel
    • vispe krem;
    • visp eggehvitene stive;
    • vispe sammen smør, sukker og egg
  2. slå med små, raske slag
    Eksempel
    • vispe med halen
Artikkelside

sprøytepose

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjegleformet pose med åpning i den spisse enden, brukt til å presse ut krem eller lignende på bakverk
Artikkelside

smørkrem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krem av smør og melis, ofte tilsatt eggeplommer og smaksemner
Artikkelside

solfaktor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tall som opplyser om hvor god evne en hudkrem eller solkrem har til å filtrere bort skadelige solstråler
Eksempel
  • en krem med solfaktor 15
Artikkelside

tilslørte bondepiker

Betydning og bruk

dessert av brunet brødrasp, eplemos og krem lagt lagvis;
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

krem

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk crème ‘fløyte’

Tyding og bruk

  1. tjukt skum av piska fløyte
    Døme
    • kakao med krem
  2. blanding av fløyte, sukker, egg eller andre ingrediensar, brukt som dessert, kakefyll eller liknande
    Døme
    • del kaka i to og legg kremen mellom laga
  3. i overført tyding: det beste av noko
    Døme
    • kremen av kulturlivet
  4. salveliknande smørje- eller pussemiddel
    Døme
    • smørje litt krem på ryggen
Artikkelside

tilsløre

tilsløra

verb

Tyding og bruk

halde løynd;
Døme
  • tilsløre sanninga

Faste uttrykk

  • tilslørte bondepiker
    dessert av bruna brødrasp, eplemos og krem lagt lagvis
Artikkelside

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

gni, gnide

gnida

verb

Opphav

norrønt gniða

Tyding og bruk

stryke att og fram på noko med eit visst trykk;
gnu, polere, massere
Døme
  • gni huda inn med krem;
  • gni glaset reint;
  • gni bort flekken

Faste uttrykk

  • gni det inn
    stadig ta opp att noko som er leitt for mottakaren
    • må du verkeleg gni det inn?
  • gni seg i auga
    ikkje tru det ein ser
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
Artikkelside

vispe

vispa

verb

Opphav

av visp (1

Tyding og bruk

  1. røre med raske rørsler i noko med visp (1, 1);
    Døme
    • vispe krem;
    • vispe i hop smør, sukker og egg
  2. slå med små, raske slag
    Døme
    • vispe med halen
Artikkelside

sprøytepose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjegleforma pose med opning i den spisse enden, brukt til å presse ut krem eller liknande på bakverk
Artikkelside

smørkrem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krem av smør og melis, ofte tilsett eggeplommer og smaksemne
Artikkelside

solfaktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tal som fortel om kor god evne ein hudkrem eller solkrem har til å filtrere bort skadelege solstrålar
Døme
  • ein krem med solfaktor 20
Artikkelside

tilslørte bondepiker

Tyding og bruk

dessert av bruna brødrasp, eplemos og krem lagt lagvis;
Sjå: tilsløre
Artikkelside
Side 1 av 5