Nynorskordboka
tåkeleggje, tåkelegge
tåkeleggja, tåkelegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tåkeleggaå tåkelegge | tåkelegg | tåkela | har tåkelagt | tåkelegg! |
| å tåkeleggjaå tåkeleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tåkelagd + substantiv | tåkelagt + substantiv | den/det tåkelagde + substantiv | tåkelagde + substantiv | tåkeleggande |
| tåkeleggjande | ||||
Tyding og bruk
- dekkje med kunstig tåke;
- i overført tyding: dekkje over, løyne (kjensgjerning) med uklar og villeiande tale;
Døme
- tåkeleggje dei faktiske forholda