Nynorskordboka
skoddeleggje, skoddelegge
skoddeleggja, skoddelegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skoddeleggaå skoddelegge | skoddelegg | skoddela | har skoddelagt | skoddelegg! |
| å skoddeleggjaå skoddeleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skoddelagd + substantiv | skoddelagt + substantiv | den/det skoddelagde + substantiv | skoddelagde + substantiv | skoddeleggande |
| skoddeleggjande | ||||
Tyding og bruk
- dekkje med skodde;
- i overført tyding: dekkje over med villeiande tale;