Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

krank 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; beslektet med krank (2

Betydning og bruk

  1. pedalaksel på sykkel

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; fra lavtysk ‘krum’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kranke tider;
    • få en krank skjebne
  2. Eksempel
    • jeg er krank i dag

Faste uttrykk

  • uta blank, inna krank
    om folk: med finere fasade enn innhold

uta blank, inna krank

Betydning og bruk

om folk: med finere fasade enn innhold;
Sjå: krank

krakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med krake (1 og krank (2

Betydning og bruk

enkelt sittemøbel uten ryggstø, liten benk

krenge

verb

Opphav

av lavtysk krengen; beslektet med krank (2

Betydning og bruk

  1. helle til siden
    Eksempel
    • skipet krenget kraftig;
    • bilen krenger lite i svingene
  2. snu, vende;
    vrenge
    Eksempel
    • vinden krenget paraplyen;
    • krenge av seg tøyet

krongle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med krank (2

Betydning og bruk

krokete, vridd tre

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krenke noen;
    • føle seg krenket
    • brukt som adjektiv
      • krenkende ytringer;
      • krenkende oppførsel
  2. ikke respektere;
    Eksempel
    • krenke menneskerettighetene;
    • krenke landets grenser;
    • bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred

Nynorskordboka 8 oppslagsord

krank 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; samanheng med krank (2

Tyding og bruk

  1. leie i sykkelramme for pedalaksel

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; frå lågtysk ‘krumma’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kranke tider
  2. Døme
    • kjenne seg krank

Faste uttrykk

  • utan blank og innan krank
    om folk: ikkje så fin innvendig som utvendig

utan blank og innan krank

Tyding og bruk

om folk: ikkje så fin innvendig som utvendig;
Sjå: innan, krank

krakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med krake (1 og krank (2

Tyding og bruk

liten stol utan ryggstø;
liten benk

krungle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krank (2

Tyding og bruk

krokete, vridd tre

krengje, krenge

krengja, krenga

verb

Opphav

av lågtysk krengen; samanheng med krank (2

Tyding og bruk

  1. halle til sida
    Døme
    • båten krengde sterkt etter grunnstøytinga;
    • bilen krengjer litt i svingane
  2. snu, vende;
    vri;
    Døme
    • krengje foten mellom to steinar

vank 2

adjektiv

Opphav

samanheng med vank (1

Tyding og bruk

om personar: skadd, halt
Døme
  • vere vank i føtene;
  • både vank og krank

krenkje, krenke

krenkja, krenka

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne seg krenkt;
    • det ho sa, krenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • krenkjande ytringar;
      • bli utsett for krenkjande haldningar
  2. ikkje respektere;
    Døme
    • krenkje ytringsfridomen;
    • menneskerettane blir krenkte