Nynorskordboka
halt
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
halt | halt | halte | halte |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
haltare | haltast | haltaste |
Opphav
norrønt haltrTyding og bruk
som går ujamt, skeivt eller humpande, oftast på grunn av sjukdom eller mein i beina eller bekkenet
Døme
- ein halt hest