Розширений пошук

8 результатів

Словник букмола 4 oppslagsord

korrespondere

дієслово

Походження

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Значення та вживання

  1. Приклад
    • de korresponderte med slektninger i utlandet
  2. om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
    Приклад
    • bussen korresponderer med ferja
  3. stemme overens;
    Приклад
    • dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter

Фіксовані вирази

  • korresponderende medlem
    medlem uten fulle rettigheter

korresponderende medlem

Значення та вживання

medlem uten fulle rettigheter;

korrespondanse

іменник чоловічий

Вимова

korespondanˊse, kårespondanˊse, korespondanˊgse eller  kårespondanˊgse

Походження

fra fransk; jamfør korrespondere

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ha en omfattende korrespondanse med myndighetene
  2. tilpasning av rutetider mellom samferdselsmidler
    Приклад
    • korrespondansen mellom bussen og toget må bedres
  3. Приклад
    • korrespondanse mellom priser og etterspørsel

korrespondent

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør korrespondere

Значення та вживання

  1. journalist som sender artikler eller reportasjer til sin oppdragsgiver fra et annet sted
    Приклад
    • avisens korrespondent i Berlin
  2. om eldre forhold: person som står for brevskrivingen i et firma

Словник нюношка 4 oppslagsord

korrespondere

korrespondera

дієслово

Походження

gjennom tysk og fransk, frå mellomalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Значення та вживання

  1. Приклад
    • dei korresponderte med folk frå heile landet
  2. om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
    Приклад
    • bussen korresponderer med ferja
  3. svare til kvarandre;
    Приклад
    • dette korresponderer dårleg med det du sa i går

Фіксовані вирази

  • korresponderande medlem
    medlem utan fulle rettar

korresponderande medlem

Значення та вживання

medlem utan fulle rettar;

korrespondent

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør korrespondere

Значення та вживання

  1. journalist som sender artiklar eller reportasjar til oppdragsgjevaren sin frå ein annan stad
    Приклад
    • ho er korrespondent for NRK i London
  2. om eldre forhold: person som står for brevskrivinga i eit firma

korrespondanse

іменник чоловічий

Вимова

korespondanˊse, kårespondanˊse, korespondanˊgse eller  kårespondanˊgse

Походження

frå fransk; jamfør korrespondere

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ha ein omfattande korrespondanse med styresmaktene
  2. tilpassing av rutetider mellom samferdselsmiddel
    Приклад
    • det er dårleg korrespondanse mellom bussen og ferja
  3. Приклад
    • korrespondanse mellom pris og etterspurnad