Artikkelside

Bokmålsordboka

korrespondere

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å korrespondere	korresponderer	korresponderte	har korrespondert	korresponder!

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
korrespondert + substantiv	korrespondert + substantiv	den/det korresponderte + substantiv	korresponderte + substantiv	korresponderende

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Betydning og bruk

brevveksle
Eksempel
- de korresponderte med slektninger i utlandet
om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
Eksempel
- bussen korresponderer med ferja
stemme overens;
samsvare
Eksempel
- dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter

Faste uttrykk

korresponderende medlem
medlem uten fulle rettigheter