Nynorskordboka
korrespondent
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| ein korrespondent | korrespondenten | korrespondentar | korrespondentane |
Походження
gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør korrespondereЗначення та вживання
- journalist som sender artiklar eller reportasjar til oppdragsgjevaren sin frå ein annan stad
Приклад
- ho er korrespondent for NRK i London
- som etterledd i ord som
- krigskorrespondent
- utanrikskorrespondent
- om eldre forhold: person som står for brevskrivinga i eit firma