Розширений пошук

31 результатів

Словник букмола 15 oppslagsord

konjunksjon

іменник чоловічий

Походження

fra latin ‘forbindelse’; jamfør konjugere

Значення та вживання

  1. i grammatikk: bindeord som knytter sammen like setninger eller setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Приклад
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjoner
  2. i astronomi: stilling to himmellegemer har når de ses i samme retning

verken 2, hverken

сурядний сполучник

Походження

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Значення та вживання

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Приклад
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive

uten

прийменник

Походження

norrønt útan, av ut

Значення та вживання

  1. som ikke har, som mangler
    Приклад
    • uten tvil;
    • sitte der uten å si noe;
    • de reiste uten meg;
    • greie seg godt uten briller;
    • være uten penger;
    • uten strømper
  2. bortsett fra, unntatt
    Приклад
    • alle uten henne (eller hun)
  3. som konjunksjon i forbindelsen uten at: dersom ikke, med den følge at ikke
    Приклад
    • han ropte uten at noen brydde seg om det;
    • de ville ikke reise uten at det ble godt vær

Фіксовані вирази

  • uten videre
    som en selvfølge

eller

сурядний сполучник

Походження

norrønt ell(ig)a(r)

Значення та вживання

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Приклад
    • verken – ellerse verken (2;
    • enten – ellerse enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Приклад
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Приклад
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking

disjunktiv

прикметник

Походження

av latin disjungere ‘spenne fra, løse, skille’

Значення та вживання

som innebærer atskillelse eller motsetning;
som ikke lar seg forene

Фіксовані вирази

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre
    • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

subjunksjon

іменник чоловічий

Значення та вживання

ubøyelig bindeord som står først i en leddsetning eller en infinitivkonstruksjon (før kalt underordnende konjunksjon)
Приклад
  • ‘at’, ‘om’, ‘da’, ‘når’ og ‘å’ er noen av subjunksjonene

disjunktiv konjunksjon

Значення та вживання

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;
Приклад
  • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’

zeugma

іменник середній

Вимова

seugma el. tsevgma

Походження

gresk ‘forbindelse’

Значення та вживання

stilfigur der en med sideordnende konjunksjon stiller sammen ledd som hører til ulike betydningsområder
Приклад
  • ‘dra av gårde i solskinn og godt humør’ er et eksempel på zeugma

syndese

іменник чоловічий

Походження

gresk; av syn- og deein ‘binde’

Значення та вживання

i språkvitenskap: sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger ved hjelp av konjunksjon

bindeord

іменник середній

Значення та вживання

i språkvitenskap: ord som binder sammen setninger eller setningsledd;

Словник нюношка 16 oppslagsord

konjunksjon

іменник чоловічий

Походження

frå latin ‘samanbinding’; jamfør konjugere

Значення та вживання

  1. i grammatikk: bindeord som jamstiller like setningar og setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Приклад
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjonar
  2. i astronomi: stilling to himmellekamar har når dei kan sjåast i same retninga

til 1

прийменник

Походження

norrønt til, oftast med genitiv

Значення та вживання

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Приклад
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Приклад
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Приклад
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Приклад
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Приклад
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Приклад
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Приклад
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Приклад
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Приклад
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Приклад
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Приклад
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Приклад
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Фіксовані вирази

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere

sist 2

прислівник

Походження

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Значення та вживання

  1. om tid: seinast, motsett først (3
    Приклад
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Приклад
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Приклад
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Приклад
    • det var no det eg sist av alt ville

Фіксовані вирази

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

eller

сурядний сполучник

Походження

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Значення та вживання

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Приклад
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Приклад
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annaneinkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknandejamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Приклад
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Фіксовані вирази

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus

disjunktiv

прикметник

Походження

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

Значення та вживання

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine

Фіксовані вирази

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
    • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

subjunksjon

іменник чоловічий

Значення та вживання

ubøyeleg bindeord som står først i ei leddsetning eller ein infinitivkonstruksjon (før kalla underordnande konjunksjon)
Приклад
  • orda ‘å’, ‘at’ og ‘som’ er subjunksjonar

disjunktiv konjunksjon

Значення та вживання

konjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine;
Приклад
  • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon

verken … eller …

Значення та вживання

dobbel konjunksjon: korkje – eller;
Sjå: eller

korkje … eller …

Значення та вживання

dobbel konjunksjon som viser at ingen av to eller fleire alternativ er moglege;
Sjå: eller
Приклад
  • korkje du eller eg vil dra

bindeord

іменник середній

Значення та вживання

i språkvitskap: ord som bind saman setningar eller setningsledd;
jamfør konjunksjon