Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

knake

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

  1. gi brakende eller knasende lyd;
    Eksempel
    • isen knaker under henne;
    • trappa knaket under tyngden;
    • det knaket i stive ledd
  2. i overført betydning: vise tegn på at noe kan ta slutt eller bli ødelagt
    Eksempel
    • forholdet til ektemannen knaker
  3. i overført betydning: vise styrke og framgang
    Eksempel
    • bedriften vokser så det knaker

Faste uttrykk

  • knake i sammenføyningene
    • være nær ved å falle fra hverandre
      • stativet knaket i sammenføyningene
    • være nær ved å ta slutt
      • ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene
  • tenke så det knaker
    tenke grundig
    • her tenkes det så det knaker

tenke så det knaker

Betydning og bruk

tenke grundig;
Sjå: knake, tenke
Eksempel
  • her tenkes det så det knaker

knake i sammenføyningene

Betydning og bruk

  1. være nær ved å falle fra hverandre
    Eksempel
    • stativet knaket i sammenføyningene
  2. være nær ved å ta slutt
    Eksempel
    • ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene

knaking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å knake
Eksempel
  • høre knaking i det gamle treverket

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter

knakke

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

Eksempel
  • knakke på vinduet med knokene

knakende

adverb

Opphav

trolig av knake , fra uttrykk som knakende kaldt ‘så kaldt at det knaker i tømmer, is eller lignende'

Betydning og bruk

veldig, svært
Eksempel
  • en knakende god bok

sammenføyning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å føye eller bli føyd sammen;
Eksempel
  • sammenføyning av bjelker og planker

Faste uttrykk

  • knake i sammenføyningene
    • være nær ved å falle fra hverandre
      • stativet knaket i sammenføyningene
    • være nær ved å ta slutt
      • ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene

krepere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin ‘knake’, opprinnelig ‘revne, eksplodere’

Betydning og bruk

stryke med, dø;
Eksempel
  • ti av grisene kreperte;
  • jeg er så sulten at jeg tror jeg kreperer

Nynorskordboka 16 oppslagsord

knake

knaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. lyde brakande eller knasande;
    Døme
    • knake og brake;
    • knake i ledda;
    • isen knakar;
    • det knaka i ein planke
  2. i overført tyding: vise teikn på at noko kan ta slutt eller bli øydelagd
    Døme
    • det knakar i pensjonssystemet
  3. i overført tyding: vise styrke og framgang
    Døme
    • åkrane spirer så det knakar

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    • vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka

knake i samanføyingane

Tyding og bruk

  1. vere nær ved å falle frå kvarandre
    Døme
    • den gamle kyrkja byrjar å knake i samanføyingane
  2. vere nær ved å ta slutt
    Døme
    • samarbeidet knaka i samanføyingane

tenkje så det knakar

Tyding og bruk

tenkje grundig;
Sjå: knake, tenkje
Døme
  • han tenkte så det knaka

knake i skøytane

Tyding og bruk

Sjå: knake, skøyt
  1. vere nær ved å falle frå kvarandre
    Døme
    • stolen tok til å knake i skøytane
  2. vere nær ved å ta slutt
    Døme
    • koalisjonen knakar i skøytane

slamre

slamra

verb

Opphav

samanheng med slemme (2

Tyding og bruk

slenge eller slengje hit og dit;
Døme
  • eit ope glas stod og slamra i vinden;
  • slamre att døra

knakke

knakka

verb

Opphav

samanheng med knake og kakke

Tyding og bruk

trysje

trysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tros

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kvisten trys
  2. falle (ned) i bitar;
    Døme
    • bitane trys (ned)
  3. Døme
    • det trys med makk
  4. samle opp, sanke (til dømes kvist);
    reinske, rydje (marka, golvet) for kvist
    Døme
    • trysje ved;
    • trysje vollen
  5. Døme
    • trysje kvist
  6. drive (på) med ofse;
    Døme
    • kva trys du med?

Faste uttrykk

  • trysje på
    arbeide hardt

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

smale 3

smala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av smelle (2

Tyding og bruk

Døme
  • skyte så det smalar i åsane

skøyt

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med skøyte (4

Tyding og bruk

  1. stad der to stykke er ihopskøytte
    Døme
    • ein stygg skøyt i bordkledninga
  2. stykke som er skøytt på eit anna

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    • vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane