Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
klenge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
klengen
, opprinnelig ‘få til å springe ut med en klingende lyd’
Betydning og bruk
tørke kongler for å få dem til å slippe frøene
Artikkelside
klenge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
klengjast
‘klenge seg inn på '
Betydning og bruk
klynge
(
2
II)
,
klamre
seg
Eksempel
klenge
seg til noe
være innpåsliten eller påtrengende
Eksempel
klenge seg innpå noen
Artikkelside
klynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
klunger
og
klenge
(
2
II)
Betydning og bruk
holde seg tett inntil noe eller noen
;
klenge
(
2
II)
Eksempel
klynge
seg til noe
;
folkene
klynget
seg sammen
Faste uttrykk
klynge opp
henrette ved henging
klynge opp forbrytere i nærmeste tre
Artikkelside
klenging
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klenging
;
jamfør
klenge
(
2
II)
Betydning og bruk
det at noe fester seg
det å være innpåsliten eller påtrengende
Artikkelside
klunger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klungr
;
beslektet
med
klenge
(
2
II)
og
klynge
(
2
II)
Betydning og bruk
tornete busk eller kratt, ofte
steinnype
Artikkelside
klamre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
klammern
;
beslektet med
klam
Betydning og bruk
gripe tett om
;
klenge seg til
Eksempel
de klarte å
klamre
seg fast til båtripa
;
klamre
seg til et håp
Artikkelside
klenging
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
klenge
(
1
I)
Betydning og bruk
det å tørke kongler så de slepper frøene
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
klengje
2
II
,
klenge
2
II
klengja, klenga
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
klengjast
‘klengje seg inn på’
Tyding og bruk
feste seg, hengje seg fast
;
klamre seg fast
;
klyngje
(
2
II)
vere innpåsliten
Døme
klengje seg innpå nokon
Artikkelside
klengje
3
III
,
klenge
3
III
klengja, klenga
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
klengen
, opphavleg ‘få til å springe ut med ein klingande lyd’
Tyding og bruk
tørke kongler så dei slepper frøa
Døme
klengje
ut frøet
Artikkelside
klengje
1
I
,
klenge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klengen person
Artikkelside
klengen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som lett klengjer seg fast
om person:
innpåsliten
Artikkelside