Artikkelside

Bokmålsordboka

klunger

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en klungerklungerenklungereklungerne
klungreklungrerklungrene

Opphav

norrønt klungr; beslektet med klenge (2 og klynge (2

Betydning og bruk

tornete busk eller kratt, ofte steinnype