Bokmålsordboka
klenging 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klenging | klengingen | klenginger | klengingene |
| hunkjønn | ei/en klenging | klenginga | ||
Opphav
jamfør klenge (1Betydning og bruk
det å tørke kongler så de slepper frøene