Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

kamerat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk, fra latin camera ‘personer som deler rom’; jamfør kammer

Betydning og bruk

  1. person en har et vennskapelig forhold til;
    Eksempel
    • være gode kamerater;
    • ta det rolig, kamerat!
  2. person en gjør noe sammen med eller har noe felles med
  3. brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifeller
    Eksempel
    • kamerat Lenin;
    • la oss stå sammen, kamerater!

busse 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk burs, buss; samme opprinnelse som tysk Bursch(e)

Betydning og bruk

Eksempel
  • være gode busser

stallbror

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin

Betydning og bruk

spøkefullt eller om eldre forhold: kamerat, felle (2

lagkamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person på samme (idretts)lag som en selv;
jamfør kamerat (2)
Eksempel
  • de var lagkamerater i Brann

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

kumpan

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kumpánn; beslektet med kompani

Betydning og bruk

Eksempel
  • de to kumpanene fant på mye rart

kameraderi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kamerat

Betydning og bruk

utilbørlig hjelp eller favorisering på grunn av kjennskap eller vennskap;
jamfør klikkevesen

tupi 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tupí-guaraní ‘felle, kamerat’

Betydning og bruk

  1. urfolk i Sør-Amerika, særlig Brasil
  2. person som hører til urfolket tupi (1, 1)

maskepi

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk matschop(ie), opprinnelig ‘kameratskap’, førsteleddet av mat ‘kamerat’ og etterleddet beslektet med -skap

Betydning og bruk

hemmelig forbindelse eller forståelse
Eksempel
  • drive maskepi med noen

hetære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, venninne’

Betydning og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten

Nynorskordboka 17 oppslagsord

kamerat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk, frå latin camara ‘personar som deler rom’; jamfør kammer

Tyding og bruk

  1. person ein har eit venskapeleg forhold til;
    Døme
    • vere ein god kamerat;
    • vere kamerat med nokon;
    • ta det kuli, kamerat!
  2. person som ein gjer nok saman med eller har noko sams med
  3. brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifellar
    Døme
    • kamerat Lenin

busse 3

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk burs, buss; same opphav som tysk Bursch

Tyding og bruk

Døme
  • vere gode bussar

ferdafølgje, ferdafylgje, ferdafølge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person(ar) som ein reiser saman med
    Døme
    • ein kamerat var ferdafylgje
  2. flokk, fylgje som reiser saman
    Døme
    • vere, ha eit stort ferdafylgje

kompanjong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kompani

Tyding og bruk

  1. medeigar i eit firma
  2. kamerat

kompis

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; av kompanjong

Tyding og bruk

kamerat, ven
Døme
  • vere i lag med gode kompisar

tupi 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tupí-guaraní ‘felle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. urfolk i Sør-Amerika, særleg Brasil
  2. person som høyrer til urfolket tupi (1, 1)

felage

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt félagi; av felag

Tyding og bruk

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
    Døme
    • ha, vere ein sosial natur
  2. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
    • sosial hjelpsosialhjelp;
    • sosial kunstkunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar

hetære

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, veninne’

Tyding og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten

bestekamerat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært god kamerat (1)