Bokmålsordboka
omgang 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en omgang | omgangen | omganger | omgangene |
Opphav
av omgåsBetydning og bruk
- det å omgås;samkvem
Eksempel
- ha omgang med naboene
- det å bruke eller behandle
Eksempel
- uforsiktig omgang med fyrstikker;
- en lettvint omgang med sannheten
- seksuelt samkvem
Eksempel
- utuktig omgang med mindreårige