Nynorskordboka
ørn
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein ørn | ørnen | ørnar | ørnane |
| hokjønn | ei ørn | ørna | ||
| ei ørn | ørner | ørnene | ||
Opphav
norrønt ǫrn mTyding og bruk
- stor rovfugl av visse arter i familien Accipitridae
Døme
- havørn;
- kongeørn
- bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
Døme
- den tyske ørna
- i overført tyding: (einsam) stolt, sterk person med eit imponerande ytre